Erobringen av Vesten

Den amerikanske presidentvalgkampen er i gang for fullt. Og med finanskrisen har Obama fått et nytt kort å spille på.

oktober 2008

Hvordan skal Det republikanske parti klare å holde fast på sin liberalistiske filosofi eller videreføre sine handlinger ved makten, i en tid da USA lar det offentlige ta seg av de avsindige tapene til landets banker? Et knusende flertall av amerikanerne feller enn enda mer negativ dom over republikanerne etter at prisøkningen på energi har kvalt deres kjøpekraft, som allerede var angrepet av dyrere lån og manglende lønnsvekst.

Med en virkningsfullhet som ikke har endret seg med årene fortsetter republikanerne å snakke om alt annet: om deres partiotisme, deres ekthet, deres engasjement for «tradisjonelle verdier». Stilt over for livshistorien til Barack Obama, overfor utsiktene til et symbolsk gjennombrudd som mobiliserer mot snarere enn for den, bruker de «storyen» til Sarah Palin – fembarnsmor, guvernør for Alaska, gift med en snøscootermester – og den til John McCain, «den amerikanske helten» som bombet Vietnam og satt fem år i fangenskap. Slagordet deres er: «Country first» (Landet først). For øyeblikket er landet urolig, og valgkampen er rystet av finansavsporingen.

For fire år siden overlevde George W. Bush et dårlig økonomisk (en alvorlig resesjon mellom 2001 og 2003) og diplomatisk regnskap (krigen i Irak utviklet seg i en katastrofal retning). Han sikret seg sitt andre mandat gjennom å insistere på sin tro, sin enkelhet og ved å spille på frykten for terrorisme, abort og homoseksuelle ekteskap. Bush glemte heller ikke å gjenoppvekke den fortsatt sterke – og ikke alltid ubegrunnede – mistroen det amerikanske folket har til den intellektuelle, kunstneriske og teknokratiske eliten. En elite som for det meste er demokratisk. 1


I år later McCain som om han er en gentleman, likevel har hans tilhengere i National Review krydret den republikanske oppskriften med en gammel ingrediens som de håper fortsatt kan gi brekninger: «Etter universitetsstudiene hadde Obama en hvit og rik kjæreste som han elsket og ville gifte seg med. Hun introduserte ham for familien, som tok varmt imot ham. Obama knyttet seg til den unge piken og respekterte den kulturelle arven til familien hennes, men når alt kom til alt, dumpet han henne fordi hun ikke var svart. Han trodde at hvis han giftet seg med henne, ville han bli assimilert inn i en fremmed hvit kultur, en skjebne han ikke aksepterte.»
2 Selv i en tid med økonomisk sammenbrudd, er det ikke gitt at dette krydderet ikke virker. Under demokratenes landsmøte i Denver i august, innrømmet kassereren i fagforbundet AFL-CIO overfor delegatene fra Michigan: «En rekke hvite velgere – og for å være ærlig, en rekke fagorganiserte – mener at han [Obama] ikke har riktig rase.» 3

Summa summarum er senatoren fra Illinois for kald, for intellektuell, for utenlandsk (og for populær i utlandet), for venstrevridd, for uerfaren, for svart … Da han ble intervjuet av en journalist om de siste meningsmålingene, som er middelmådige med tanke på fallitten til Bush og hans parti, forklarte Obama: «Republikanerne er ikke særlig gode til å styre, men de vet hvordan de skal drive valgkampanjer.»4 Heller enn å klage, virker Obama bestemt på å få inn et par slag. Finanskrisen er et godt utgangspunkt: McCain har gått inn for ytterligere deregulering, og den siste måneden har Det republikanske parti anbefalt at enda flere føderale pensjonsfond privatiseres og plasseres på børsen …

Demokratenes svar er likevel mer taktisk og målrettet. Presidentvalget må vinnes delstat for delstat, og en rekke av dem, deriblant de viktigste, virker allerede erobret av den ene eller den andre parten (som California, New York, Illinois, Texas). Men det virker som republikanerne er svekket i Vesten. Og det er her Obama ønsker å ta opp kampen.



Fortsetter på side 8

Oversatt av R.N.

1 Se artiklene i kapittelet «Voyage dans l'Amérique de droite» (Reise i høyre-USA) i Manière de voir, nr. 101, oktober'november 2008.

2 Michael Gledhill, «Who Is Barack Obama?», National Review, 1. september 2008.

3 Sitat hentet fra Casper Star-Tribune, Casper, Wyoming, 28. august 2008.

4 Tv-sendingen «Sixty Minutes», CBS, 31. august 2008.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal