Kinas maritime ambisjoner

500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.

500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.

I 2006 viste den kinesiske statskanalen CCTV dokumentarserien Daguo Juequi (Stormaktenes vei til makten), som ble en stor suksess. Serien bygde på intervjuer med historikere og internasjonale ledere (deriblant tidligere fransk president Valéry Giscard d’Estaing), og ble betraktet som etterrettelig nok til å bli kjøpt av History Channel og sendt i USA. Serien viste hvordan imperier som Portugal, Spania, Nederland, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Japan, Russland og USA reiste seg, blomstret og falt. Mannen som hadde ideen til serien, professor ved Beijing-universitetet Qian Chengdan, forstår seriens appell i Kina: «Vårt Kina, det kinesiske folket, den kinesiske ’rasen’ er revitalisert og tilbake på den internasjonale arenaen.»

Daguo Juequi handler om stormaktenes maritime anstrengelser for å bli de mektigste nasjonene i verden. Uansett størrelsen på de ulike nasjonenes befolkning eller territorium, var strategien alltid å åpne seg mot omverdenen, kontrollere viktige maritime korridorer og dyphavsbaser, og mestre maritim teknologi og manøvrering, og sikre økt innflytelse på havet. Dette kjennetegner også de nye prioriteringene til kinesiske styresmakter, nedfelt i «Planen for maritim høyteknologi» fra 2000 og den parallelle satsingen på marinen i Folkets frigjøringshær. (…)

Default thumbnail
Forrige sak

Moralsk globalisering

Default thumbnail
Neste sak

Det nye Taliban

Andre saker om Kina

Kinas tvilsomme tall

Mens flere hundre tusen har dødd av koronaviruset i Vesten, er de offisielle kinesiske tallene under

Kinas kjemiske katastrofe

Store ulykker ved flere av Kinas kjemiske fabrikker viser de menneskelige kostnadene med rask industrialisering i

Truet tibetanskhet

De kinesiske myndighetene har skiftet strategi fra full undertrykkelse av tibetanernes religiøse og politiske frihet til

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.