Kinas maritime ambisjoner

500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.

I 2006 viste den kinesiske statskanalen CCTV dokumentarserien Daguo Juequi (Stormaktenes vei til makten), som ble en stor suksess. Serien bygde på intervjuer med historikere og internasjonale ledere (deriblant tidligere fransk president Valéry Giscard d’Estaing), og ble betraktet som etterrettelig nok til å bli kjøpt av History Channel og sendt i USA. Serien viste hvordan imperier som Portugal, Spania, Nederland, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Japan, Russland og USA reiste seg, blomstret og falt. Mannen som hadde ideen til serien, professor ved Beijing-universitetet Qian Chengdan, forstår seriens appell i Kina: «Vårt Kina, det kinesiske folket, den kinesiske ’rasen’ er revitalisert og tilbake på den internasjonale arenaen.»

Daguo Juequi handler om stormaktenes maritime anstrengelser for å bli de mektigste nasjonene i verden. Uansett størrelsen på de ulike nasjonenes befolkning eller territorium, var strategien alltid å åpne seg mot omverdenen, kontrollere viktige maritime korridorer og dyphavsbaser, og mestre maritim teknologi og manøvrering, og sikre økt innflytelse på havet. Dette kjennetegner også de nye prioriteringene til kinesiske styresmakter, nedfelt i «Planen for maritim høyteknologi» fra 2000 og den parallelle satsingen på marinen i Folkets frigjøringshær. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0