Nord-Amerika

«Vi er villige til å forhandle med alle»

«Hvorfor skulle ikke vi har rett til å gjøre motstand mot en ulovlig okkupasjon?» spurte Hamas? leder Khaled Meshal retorisk da vi møtte ham i Damaskus. Samtidig åpnet han for å erkjenne en israelsk stat innenfor 1967-grensene.

Posted on

I midten av januar reiste jeg til Damaskus. Etter stort hemmelighetsmakeri og flere telefonsamtaler til palestinske venner fikk jeg møte Khaled Meshal, Hamas talsmann utenfor Gaza og medlem av partiets høyeste råd. Vi måtte bytte bil to ganger, sjåførene var unge menn med walkietalkies. Mobilene måtte vi legge igjen på hotellet, de kan spores fra luften. Meshal har allerede overlevd ett mordforsøk fra israelske Mossad, han vet han er et ettertraktet bytte. Jeg kjenner igjen min egen tid, Latin-Amerika på 70-tallet. Plakater med martyrbilder, flagg, gaver fra fremmed land og tv-apparater som her viste dagens fæle bilder fra Gaza.

Meshal lever som en flyktning blant flyktninger og der er selv forlegningen som er hans skjold. Syria har vært svært sjenerøs mot de palestinske flyktningene, de får både arbeide og studere i landet på like linje med syrerne, til forskjell fra Libanon der palestinerne levere i flyktningleire og aldri har fått mulighet til å integrere seg i samfunnet, fordi de verken har fått lov til å arbeide eller studere.

Den syriske presidenten Bashar al-Assad tilbyr Hamas trygghet og støtte, og Syria som fortsatt formelt sett er i krig med Israel, ser i Hamas en nasjonal motstandsbevegelse og ikke en terroristgruppe.

Meshal lo bredt mot meg og bukket, men bare min mannlige tolk fikk ta ham i hånda. Blant Hamas’ strenge islamister rører man ikke kvinner man ikke er i slekt med. Det var hektiske dager i Damaskus og Meshal selv var stadig på Al-Jazeera, Almaner og Al-Arabi – de tre største tv-kanalene. Våpenhvile ble diskutert og både emiren av Qatar, Sudans president og det venezuelanske statlige tv-selskapet var på plass. Venezuela og Bolivia brøt sine tidligere forbindelser med Israel, nå fulgte Qatar og Mauritania deres eksempel.


HAMAS, AKRONYM FOR Harakat al-Muqawamat al-Islamiyyah som betyr Islamsk motstandsbevegelse, har en komplisert historie. Bevegelsen startet som en islamistisk protestgruppe og det gi i begynnelsen rykter om at den var støttet av både Israel og USA, som ville ha en motvekt til Arafats sekulære PLO. Grunnleggeren, sjeik Ahmad Yassin, ble myrdet av Israel i et målrettet rakettangrep 22. mars 2004.

Jeg spurte Meshal om valget 2006, der Hamas vant sin overraskende seier som ga dem flertall i det palestinske parlamentet. Et vel av utenlandske valgobservatører, deriblant tidligere amerikansk president Jimmy Carter, vurderte det som demokratisk og overbevisende. Hele 65 prosent av de kristne palestinerne stemte for Hamas, ikke fordi de plutselig elsket det islamistiske partiet, men for å straffe det korrupte Al-Fatah, som var blitt særdeles upopulært.

Meshal beklaget at Vesten hadde vist en dobbel holdning til demokratiet. Vesten aksepterte aldri resultatet av det palestinske valget og isolerte i stedet Hamas. De palestinske pengene som Israel kontrollerer, ble ikke utbetalt til Hamas og de statsansatte i Gaza streiket og demonstrerte mot forsinkede og manglende lønninger. En intern strid med flere hundre døde brøt ut mellom Hamas og Fatah, og Hamas styrket sitt grep om Gazastripen.

– Europa burde snakket med oss i stedet for å gå i ledtog med Bush. Jeg er skuffet over EU. Vi ble isolert og israelerne fengslet mange av våre folkevalgte og ministere.

– Vi er en bevegelse med mange stemmer og vi verdsetter demokrati, vi burde ha fått lov til å komme til orde i stedet for å bli demonisert og stigmatisert. Hvilken rett har Vesten til å kreve demokratiske valg og ikke respektere resultatet hvis folket velger det Israel og Vesten mener er feil parti?

– Det er ikke første gang det skjer, da et islamsk parti vant valget i Algerie tok militæret makten. Demokrati er tydeligvis et farlig våpen?


HAMAS’ MILITÆRE GREN står bak mange selvmordsangrep på israelsk territorium, mens den politiske fløyen har lagd et slags selvstyre i Gaza. På samme vis som Camorraen på Sicilia har erstattet en usynlig stat har Hamas tatt over for den palestinske selvstyremyndigheten som styrer Vestbredden fra Ramallah.

Da jeg besøkte Gaza for noen når siden så jeg Hamas’ grønne flagg overalt, i de fleste sykehus, barnehager og skoler. Netteoretikeren Hakim Bey, et pseudonym for Peter Lamborn Wilson, har skapt begrepet «Taz», Temporary Autonomous Zone, områder der grasrotten har tatt over makten og styrer sin egen hverdag. På dette området har Chiapas og zapatistene, FARC i Columbia, Gaza og Brasils favelaer flere likhetstrekk.

Jeg var spesielt interessert i å spørre Meshal om hvordan Hamas forholder seg til den israelske staten og til selve Israel. I Hamas’ charter fra 1988 blandes retoriske begrep med hatske kommentarer om sionismens forbrytelser mot det palestinske folket. Står Meshal og Hamas i dag ved dette charteret?

– Jeg vil forklare tydelig vårt standpunkt. Vi er villige til å forhandle og gå i dialog med alle, også Israel. Men bare om vi blir behandlet på likeverdig grunnlag. Vi erkjenner ikke en israelsk stat som bare vil ha mer palestinsk jord, samt kontroll over vann og det som finnes under jorden. Vi er ikke beredt på å anerkjenne en by bygd på stjålen jord som hindrer oss og våre barn å vende tilbake til vårt eget land. Vet du at Israel har utslettet 519 landsbyer? Det var landsbyer med moskeer og hus, med gårder og bønder som hadde bodd der i flere generasjoner.

– Men vi kan komme til å erkjenne en israelsk stat som trekker seg tilbake til 1967-grensene. Til og med Bush har sagt at vi har rett til en palestinsk stat basert på 67-grensene. Har vi den staten i dag? Hvorfor skulle ikke vi palestinere har samme rett som alle andre til en egen selvstendig stat? Men vi kommer aldri til å akseptere en stat som blir en marionett for Israel der de beholder kontrollen over luften og vannet. Bare når Israel erkjenner vårt folks rett til å vende tilbake til land og hus som har blitt stjålet fra dem, kommer vil til å føre en seriøs dialog med dem. De må erkjenne vår rett til å vende tilbake, som de forpliktet seg til å gjøre i 1948, da Israel ble grunnlagt. Det finnes i Israel i dag 12 000 palestinske fanger, først når de er frie kommer en virkelig dialog til å begynne. For tiden spiller Israel høyt med sin militære overleggenhet, men de kan ikke bygge en framtid på dette forholdet.

– Kommer dere til å underskrive på en våpenhvile?

Meshals krav var tydelige. Han svarte at de avhang av om Israel avlyser blokaden av Gaza og lar mat, bensin og medisiner passere grensene. Og at de tillater mennesker som trenger legehjelp å reise ut av Gaza.

– Vi anser blokaden av Gaza som en krigshandling, ingen våpenhvile kan holdes hvis Israel fortsetter å drepe våre medlemmer med bomber og målrettede angrep.

– Vi er en fredelig og demokratisk bevegelse. Husk at Islam er en fredsreligion og at vi hilser hverandre med «Salam aleikum» – Fred være med dere. Da araberne styrte Spania kunne kristen, jøder og muslimer leve og jobbe sammen.

«Rakettene er vår reaksjon mot blokaden og mot Israels mord på våre aktivister.»

– Men vi har rett til å gjøre opprør mot okkupasjonen. Vi er en nasjonal frigjøringsfront og vi har den rett som FNs charter garanterer for alle nasjoner som reiser opp mot okkupanter. Tror dere Frankrike ville fått fred med Tyskland uten å gjø-re motstand? De Gaulle ledet motstanden fra London, freden må erobres, ingen forhandler om fred med en svak motstander.

– For tiden vil Israel bombe oss til fred, hva tenker de på? Det er tydelig at Hamas fortsatt har sterk støtte i Gaza, Israel har lenge ventet på at folket skal vende seg mot oss, at vi skal avsettes og at det skal finnes sted et folkeopprør. Men dere ser bildene på tv. Gazabarna vet at de er vi som er deres representanter og at vi garanterer en fred med verdighet.

– Det er ikke bare vi som kjemper i Gaza nå, våre brødre fra Al-Aqsa-brigadene og fra Islamsk jihad kjemper også side om side med oss. Vi slåss mot en felles fiende, den israelske okkupasjonen.

– Kommer der til å fortsette å skyte raketter mot Israel?

– Rakettene er vår reaksjon mot blokaden og mot Israels mord på våre aktivister. Da vi tilbydde en våpenhvile og ingen raketter ble skutt opp fra Gaza fortsatte Israel blokaden og sine punktangrep mot oss. Det er de som bryter overensstemmel-sen, ikke vi. Våre raketter er det eneste våpenet vi har. De har verdens tredje største armé, vi er bare bevæpnet med enkle våpen som vi lager selv. Det finnes flere måter å føre krig på, blokaden Israel fører mot oss er også en krigshandling. Spør vårt folk som ikke får legehjelp utenfor Gaza. Det er ikke vi som har brutt våpenhvilen, slik Israel forsøker å få alle til å tro. Har du sett bilder eller blitt fortalt om våre kvinner som føder barn ved kontrollposter eller som mister sine nyfødte barn ved kontrollposter? Hvorfor skulle ikke vi har rett til å gjøre motstand mot en ulovlig okkupasjon? Nå snakker jeg ikke om 1948, men om det som skjedde etter 1967.




– HVORDAN ER relasjonene i dag mellom Hamas og Fatah?

– De er frosne nå, vi mener Fatah spiller i hendene på Israel og at det er vi palestinernes legitime regjering, vi er valgt av folket. Vi vil ha fred, men ikke til enhver pris. Vi vil også ha en nasjonal enhet, men ikke på Fatahs vilkår. Fatah snakker om en nasjonal samlingsregjering, men uten Hamas, hvordan skal de få til det? Og palestinerne som stemte på oss på fordi de trodde på programmet vårt, hvorfor skal ikke deres vilje respekteres?

– Vi og Fatah har ulike strategier og syn på verden, de tror på kompromisser og de er beredt til å gi avkall på palestinernes rett til å vende tilbake i bytte mot land. Vi er ikke villige til å la vårt folk i flyktningleirene i Libanon, Jordan og Syria leve som flykt-ninger i enda flere generasjoner.

– Hva forventer Hamas av den nye amerikanske administrasjonen?
– Vi avventer, vi ønsker bare å være en samtalepartner i diskusjonen om fred i regionen. Ifølge visse aviser ønsket Obama å snakke med oss, men hans rådgivere benektet at han hadde sagt dette. Vi håper han og hans administrasjon inntar en mer selvstendig holdning overfor Israel enn Bush-administrasjonen, som bare sørget for Israels beste, men ikke brydde seg om det palestinske folkets lidelser under okkupasjonen. Bosetningene er ulovlige ifølge folkeretten, men ingen har tvunget Israel til å stenge dem. Israe-lerne trakk seg ut av Gaza, men bare fordi det passet med deres strategiske mål.

– Jeg forandret meg en del etter Mossads mordforsøk. Jeg kunne ha død om ikke kong Hussein hadde fått Israel til å sende motgift mot giften jeg hadde fått i meg. Jeg hadde ikke gjort alt jeg ønsket og vår palestinske kamp trengte meg fortsatt. Men jeg er beredt til å dø martyrdøden som vårt folk i Gaza gjør nå. Ikke fordi jeg elsker døden, men fordi jeg elsker livet.

© norske LMD

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver