Tegneserie

Meksikansk globaliseringskritikk


I det regime-omveltende presidentvalget i år 2000 mobiliserte opposisjonen en superhelt i sin kampanje. Landets fremste tegneserieroman, Operación Bolívar, er et antikapitalistisk korstog iscenesatt som fantasy. 15 år etter frihandelsavtalen NAFTA ble satt ut i live, analyserer boken Viva la historieta! Mexican Comics, NAFTA and the Politics of Globalization hvordan globaliserings-debatten kommer til utrykk i meksikanske tegneserier.
Av

I den grad latinamerikanske tegneserier har sluppet til i den internasjonale seriehistorien, har det primært vært som en slags vandrehistorier om tegneserier brukt til folkeopplysning og propaganda. Slik Salvador Allende i 1970 utga små tegneseriehefter om hvordan Chiles utfordringer kunne løses hvis folket sto sammen. Eller boken How to Read Donald Duck fra samme tiår som kritiserte den amerikanske, imperialistiske ideologien i Disney-seriene som ble spredt utover kontinentet. Eksemplene er reelle og absolutt ikke uinteressante, men henvises gjerne til uten at så veldig mange har sett og lest seriene og kritikken selv.

Derfor er det befriende å lese den amerikanske spanskprofessoren Bruce Campbells bok Viva la historieta! Mexican Comics, NAFTA and the Politics of Globalization.2 Fokuset er avgrenset til Mexico, men eksemplene og analysen er til gjengjeld fersk og aktuell. Mexico har en av de største tegneseriebransjene i Latin-Amerika. Mye er innenlandsk produksjon, men det er også betydelig import av amerikanske, europeiske og japanske serier. Campbell gjennomgår de meksikanske tegneseriene i lys av den økonomiske og kulturelle globaliseringen i landet etter innføringen av North American Free Trade Agreement (NAFTA) i 1994. Hovedtesen i boken er at seriene – mer eller mindre bevisst – enten hyller eller problematiserer den liberalistiske ekspansjonen. Den amerikanske frihandelsmodellen er dominerende ideologi i de fleste mainstreamseriene. Men både som målrettet propaganda og mer underforstått kontekst kan vi i seriene lese bekymringer over utenlandsk økonomisk kontroll, kommersialisering, moralsk forfall, utbytting av de fattige og rasisme.


DEN FORNYEDE BRUKEN av tegneserier som politisk propaganda falt sammen med oppløsningen av det over sytti år lange statshegemoniet for Partido Revolucionario Institucional (PRI). Hegemoniet ble brutt i presidentvalget i 2000 av Vincente Fox fra det konservative Partido de Acción Nacional (PAN). Fox hadde kjørt kampanje med erklært støtte fra en velkjent superhelt, «Kalimán, el hombre increíble», (i alle fall støtte fra rettighetshaverne til superhelten). Den populære figurens overlegne moral og superkrefter ble i kampanjen brukt som et bilde på Fox’ forsøk på å bryte ettpartistyret. Etter to år ved makten utga Fox en versjon av den grunnlovspålagte årsrapporten i tegneserieform, spredt i to millioner eksemplarer bare i Mexico City.

Noen år tidligere, i 1997, hadde venstresiden og Partido de la Revo-lución Democrática overtatt styringen i hovedstaden. Hefteserien Historias de la ciudad skildret Mexico Citys ordfører André Manuel López Obrador som en helt i kamp mot onde krefter, men hadde også mer jordnære utgaver om de sosiale programmene.

Anne Rubenstein argumenterer i sin politiske historikk om meksikanske tegneserier Bad Language and Naked Ladies, and Other Threats to the Nation,3 for at de første serieheftene på 1940-tallet kom som et bidrag til å etablere PRIs verdensbilde. Massemediene ble styrt for å bygge opp forestillingene om moderniteten og den meksikanske identiteten i befolkningen. Utvalgte tegneserieforlag ble stimulert gjennom statlig styring av papirtilgangen og subsidiert postdistribusjon. Andre har knyttet tegneserienes utvikling til Mexicos murmalerier (muralisme) som er preget av en radikal, nasjonal profil. I et slikt perspektiv har tegneseriene vokst frem i krysningen mellom meksikansk nasjonalisme og nordamerikanske forbilder.

Ikke uventet kan de moderne tegneseriene ordnes i to grupper: for og mot globalisering. Men Campbell understreker at det er store forskjeller mellom seriene. Sentrale tema i alle seriene er iden-titet, kjønn, sosiale klasser, teknologi, sosial mobilitet og den øvre middelklassens luksus.


I DEN POPULÆRE pocketbokserien El Libro Semanal møter vi et moderne øvre middelkasseliv som drøm og forbilde. Bakenfor melodramaet og de personlige konfliktene er det ønsket om å klatre på den sosiale rangstigen som er seriens egentlige dramaturgiske drivkraft. En annen serie som er for globalisering er Las aventuras del Dr. Simi, skapt i 2003 som markedsføring for apotekerkjeden Pharmaceutical og alter ego for kjedens grunnlegger Víctor González Torres. Kapitalisthelten Dr. Simi er en kortvokst og skallet middelaldrende mann, med et assistentteam av unge pene kvinner. Serien hyller det private initiativ og moderne logistikk. Alle problemer løses gjennom siste nytt av teknologi og effektive transport- og kommunikasjonsløsninger!

Den klassiske satireserien La Familia Burrón, skapt av Gabriel Vargas i 1948, er et karikert motstykke til El Libro Semanal. Har skildres ønsket om sosial klatring nærmest som en mental sykdomsdiagnose. Serien har kommentert moderniseringen av Mexico fra et arbeiderklasseståsted, og var voldsomt populær på 50- og 60-tallet.
Humoristisk er også superheltparodien El Bulbo av Sebastián Carrillo. Serien er utgitt både i hefter og bokform (2007). Tegnestil og fortellermåte følger oppskriften fra amerikanske forbilder. Campbell beskriver serien treffende som en slags tegneseriesabotasje: Superhelten er et ideologisk symbol («ideologeme») for USA-imperiet. El Bulbo – født av bilderøret i en gammel TV hos en hobbyreparatør i Mexico City – er en kommentar ikke bare til en sjanger, men i større forstand et politisk selvbilde. Serien setter på spissen aktuelle fenomener: en kynisk fabrikkeier med en plan for verdensdominans og genetiske eksperimenter hos et japansk multinasjonalt selskap – alt med et bakteppe av arbeidsløshet og underbetaling. El Bulbo er «postglobal», slik Campbell uttrykker det: Ironi og parodi er de eneste kampmidlene som gjenstår i nyliberalismens globaliserte hegemoni. Et av heftenes slagord er talende galgenhumoristisk, inspirert av statistikk som viser høy andel lesesvake i befolkningen: «Magasinet for oss funksjonelle analfabeter».


OPERACIÓN BOLÍVAR av Edgar Clement forholder seg derimot ikke til nyliberalismens verdensbilde. Serien, som ble utgitt samlet første gang i 1999 og regnes som Mexicos viktigste tegneserieroman, er et antikapitalistisk korstog iscenesatt som fantasy. Da spanjolene gikk i land på kontinentet for fem hundre år siden kom de også med krigerengler. Den samme metafysiske kampen utspiller seg i dag, ifølge Clement, med meksikanske englejegere i antiheltroller. Serien trekker en linje fra den europeiske erobringen på 1500-tallet, via kolonimaktenes tvangsgjennomføring av eurosentrisk merkantilisme til dagens overnasjonale selskaper og markeder i USA-dominerte NAFTA.

Et interessant perspektiv hos Campbell er hvordan de to gruppene tegneserier også skiller seg fra hverandre stilmessig. Antiglobaliseringsseriene er generelt mørkere og mer karikerte. Årsaken er dels økonomisk og at disse seriene gjerne trykkes i sort/hvitt. Men det er også uttrykk for et bevisst og funksjonelt stilvalg. Proglobaliseringsseriene er typisk tegnet i en enkel realistisk stil, til forveksling lik mainstreamens underholdningsserier. Noen av dem tilhører da også den kategorien, som El Libro Semanal. I anti-seriene er myndighetene og deres korrupte tjenere målskive for satire, mens i pro-seriene er myndighetene usynlige i verdensbildet. Den mer karikerte stilen springer ut av behovet for å kritisere maktpersoner og dessuten etablere tydelige motbilder til mainstreamserienes kulørte kvasirealisme.

Viva la historieta! har dessverre få illustrasjoner, og gjengivelsen av dem er dårlig, så det er begrenset hva vi selv får se av de omtalte seriene. Teksten er dessuten omstendelig og akademisk skrevet. Likevel er det en leseverdig bok, uansett om man er interessert i tegneserier, økonomisk politikk eller Mexico. Boken er grundig og kunnskapsrik, med en bred politisk kontekst for forståelsen av tegneseriene.

© norske LMD

1 Dorfman og Armand Mattelart, How to Read Donald Duck. International General, 1975.

2 Bruce Campbell: Viva la historieta! Mexican Comics, NAFTA and the Politics of Globalization. University Press of Mississippi. 2009. 234 sider.

3 Anne Rubenstein: Bad Language and Naked Ladies, and Other Threats to the Nation. Duke University Press. 1998. 224 sider.