Individuell klasseanalyse

Finanskrisen har skapt business av klassisk kapitalismekritikk i tegneserieform. Karl Marx gjenoppstår som karikert folkeopplysning i Kapitalen med bobler og Studs Terkel's Working skildrer hverdagen til amerikanske arbeidsfolk.

Den mest overraskende enkeltutgivelsen i årets valgkamp må være Kapitalen med bobler,1 en tegneserieversjon av den ikke ukjente boken til Karl Marx. Tegneseriealbumet er oversatt til norsk av tidsskriftet Rødt!, som tydeligvis har tro på at en lett tilgjengelig og karikert innføring i kapitalismekritikk skal bidra til å dra hjem en stortingsplass.

Tegneseriens røde tråd er å tydeliggjøre det kapitalistiske systemets undertrykkelse og hvordan kapitaleierne genererer sin profitt gjennom utbytting. I mange korte avsnitt (som regel bare én eller to sider) beskrives ulike samfunnstyper, fra det primitive samfunn til det vareproduserende, prinsippene for vare- og pengesirkulasjon, varens fetisjkarakter, «den sanne historien om merverdien», arbeidsdeling og lønnsforhandlingenes dynamikk.

Kapitalen med bobler ble laget av portugiseren Carlos Barraderas for over 25 år siden. Det merkes. Tegnestilen smaker av syttitall, og miljø og personer er som i en tidlig episode av Derrick. Den språklige retorikken oppleves også nokså fremmed mange steder. Serien er likevel mer aktuell enn det antikverte førsteinntrykket tilsier. Den avsluttes med kapitlet «Kapital, krise og konjunktur», seriens klart lengste del, med interessante perspektiver til en systemkritisk analyse av dagens økonomiske krise. Merverdidiskursen peker også mot vår tids diskusjon om arbeidstid, og er i den norske oversettelsen oppdatert til et argument for sekstimersdagen.

Barraderas gjør Marx kortere, enklere og mer komisk. Serien er karikert tegnet, med metaforer og overdrivelser for å spisse og anskueliggjøre de teoretiske poengene. Kapitalistene er svære karer, skallete og med store spisse ører og stikkende øyne. De ser ut som en krysning av vampyr og romvesen. Mot dem står vanlig folk. Enkle typer som får en samlende røst gjennom en klassebevisst kjekkasarbeider. Gang på gang avslører han kapitalistenes agenda og motiverer folk til å samle seg og kjempe for bedre rettigheter. Det er altså lite å si på klarheten i konfliktlinjene, men det skjematiske virkelighetsbildet overbeviser neppe mange tvilere.

DE ØKONOMISKE nedgangstidene gir en ekstra klangbunn for en fersk tegneserieversjon av Studs Terkels Working.2 Dette nærstudiet av alle typer arbeid i det amerikanske samfunnet er også et annerledes apropos til den norske valgkampens jakt på «folk flest». Tegneserieboka består av 28 intervjuer med menn og kvinner som ikke har noe annet til felles enn at de er arbeidere. Vi møter bønder, en gruvearbeider, postbud, servitør, frisør, søppelkjører, vaskehjelp, gartner, snekker, aksjemegler, jockey, politisk aktivist, prostituert, korrekturleser og en jazzmusiker – for å nevne en del. Beskrivelsene er detaljerte og personlige i tonen, med en sterk følelse av menneskelighet og -verdighet.

Gjennomgangstemaet er folks opplevelse av arbeidet sitt. Hva de gjør – og hva det gir dem. Studs Terkel har selv beskrevet prosjektet som en bok om vold.3 Med det ville han oppsummere den utmattelsen og nedverdigelsen, både fysisk og psykisk, de fleste av arbeiderne han intervjuet følte. Blant de 28 som er med i tegneserieversjonen, er det imidlertid også mange som finner en verdi ved arbeidet utover lønnen – både for seg selv og samfunnet.

Da radiolegenden Terkel skrev boka for 35 år siden, tok han med seg den muntlige formen inn i litteraturen. Det er en fortellerstil som burde passe utmerket for tegneseriens umiddelbare uttrykk. Og det gjør den. Flere av avsnittene i tegneserien er nydelige personportretter, der bildebeskrivelsene fører oss enda tettere innpå menneskene. Intervjuene har en historisk forankring, men enda mer et eksistensielt og evigaktuelt sosialt tilsnitt. De er dessuten bearbeidet slik at de fortsatt oppleves aktuelle, en generasjon etter at Terkel reiste rundt med båndopptakeren.

Det er kultserieskaperen Harvey Pekar som har stått i spissen for denne tegneserierestaureringen av Working. Med på laget er en rekke fremtredende tegnere, både gamle kjenninger fra undergrunnstiden og nye stjerner innenfor amerikanske indieserier. Noen av tegnerne har også selv stått for bearbeidelsene, som Sabrina Jones med fortellingen til en prostituert kvinne og Peter Kuper som med sin kraftfulle strek gjenforteller en fagforeningsorganisators historie.

Når boka nå foreligger, er det egentlig selvsagt at det var Harvey Pekar som skulle lage tegneserie av Working. Hverdagslivets ulike avskygninger preger alle seriene hans. Stoffet til det meste av seriene sine har han hentet fra egen hverdag – han arbeidet som arkivar i Cleveland gjennom 45 år, til han gikk av med pensjon i 2001. Det aller første heftet av serien hans, American Splendor, ble utgitt i 1976, bare to år etter Working.

KAPITALEN MED BOBLER og Studs Terkel’s Working har mer enn knallrøde omslag til felles. Klasseperspektivet er markant i begge tegneseriene, enten det er ved å skildre det kapitalistiske samfunnets marginaliserte arbeidere (Working) eller ved å gi et teoretisk rammeverk for å forstå og kritisere det samme samfunnet (Kapitalen med bobler). Karl Marx som tegneserie er et artig stykke pedagogikk, men de ekstreme karikeringene er mer egnet til å underholde menigheten enn å rekruttere nye antikapitalister. Working er mindre propagandistisk og lar oss selv trekke den sosiopolitiske konklusjonen av de mange personportrettene. Harvey Pekar hevder i bokens forord at vi alle kan være et utmerket tema for en roman, biografi, film eller serie, og skriver: «Det såkalte normalaspektet ved den menneskelige eksistensen er underkommunisert i enhver for form litteratur.»4 Bokens hverdagsmennesker viser et ganske annet Amerika enn massemediene ellers interesserer seg for. Det er gjennom individene vi her får den mest spennende klasseanalysen.

© norske LMD