Papuanerne fortrenges gradvis på Ny-Guinea

Siste spiker i kista for diktaturet ble slått da president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt med stort flertall i juni 2009. Men lite har endret seg for de diskriminerte minoritetene, særlig for papuanerne på vestlige Ny-Guinea.

«SBY eller en annen, du vet … Terningene er forlengs kastet.» Etter en kort pause: «For oss er det alltid en general. En general bang bang!» Linus snur seg mot vennen Agus, som også er papuaner. Som de og mange andre forventet, ble Susilo Bambang Yudhoyono, SBY, gjenvalgt til indonesisk president 8. juni 2009. Begge kommer fra Jayapura, provinshovedstaden i Papua, den vestlige delen av øya Ny-Guinea. De tar funksjonærutdanning i Surabaya, et byområde i provinsen Øst-Java, sammen med rundt femten andre kolleger, hovedsakelig javanesere. Siden januar 2002 har Papua hatt status som autonom, men mange av lovforordningene er så langt sovende paragrafer.

«I stedet for uavhengighet har vi fått en spesialautonomi, så spesiell at alle er mistenksomme,» kommenterer Agus. «Alt jeg vet, er at jeg vil få jobb i et nytt distrikt, sør i Papua. I separatistenes øyne er jeg en forræder. For flesteparten av lærerne våre, javanesere, er vi aper som de prøver å få ned fra trærne. Alt jeg ønsker, er å brødfø familien min.» Han stopper. En gruppe kommer ut av hotellet. Temaet er følsomt. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Behovet for et motsjokk

Default thumbnail
Neste sak

Konspirasjon og realisme

Andre saker om Indonesia

Default thumbnail

Etter uavhengigheten

Øst-Timor har en tung gjenoppbygging foran seg, med store forventninger å innfri. Men

0 kr 0