Default thumbnail

Fotograferer det usynlige

Lenge var kinesisk fotografi begrenset til å idealisere den revolusjonære realismen. Samtidens kinesiske fotografi viser nå det som har vært utelatt fra nasjonens selvbilde siden den kommunistiske revolusjonen, eller en falsk og iscenesatt hypervirkelighet.

Default thumbnail

Langs indiske veier

Etterspørselen etter indisk kunst vokser. Men indiske kunstinstitusjoner nøler fremdeles med å promotere og formidle samtidskunst, og gir ikke kunsten spillerom til å utfordre de religiøse og etniske skillelinjene i landet. Hvis motstand og konflikt gir næring til kunsten har indiske kunstnere gode vekstvilkår, noe vandreutstillingen Indian Highway viser.

Default thumbnail

Den kunstneriske markedsverdi

«Hva er kunst?» Spørsmålet som har vært så sentralt i den moderne kunsten siden Duchamps «readymades», virker å ha fått et prosaisk svar: prisen. Det nære samarbeidet mellom kunstnere som Damian Hirst og Jeff Koons og samlere og gallerister med gjennomtenkte PR-strategier, har ikke bare sørget for ekstraordinære inntekter. Det har også gitt dem en ubenektelig kunstnerisk status. Hirst har til og med gått så langt at han var med på å kjøpe et av sine egne kunstverk for rekordpris.

Default thumbnail

Frankrikes kulturarv

De store museene er fanget inn av den internasjonale fritidsindustrien. Frankrike har en kulturarv som dessverre er vanskelig å holde ved like med statlige midler. For mange politiske ledere har nå kultur blitt et viktig redskap for økonomisk utvikling. Og museer som Louvre og Centre Pompidou lager regionalavdelinger. Hvert område vil ha sitt museum, hvert museum vil ha sin avlegger: Fra Atlanta til Singapore, fra gulflandene til Hongkong, og snart også Kina. Den private Guggenheim-stiftelsen har den mest aggressive politikken ? dens nettverk strekker seg fra Venezia til Berlin, fra Bilbao til Hotel Casino i Las Vegas. Ni millioner

Default thumbnail

River smått, bygger høyt

Shanghai er den første «globale byen» i Kina, og befinner seg i sentrum av dette enorme landets sosiale og økonomiske mutasjoner. Dette har store konsekvenser for byens befolkning. Siden begynnelsen av 1990-tallet er 2,5 millioner mennesker blitt tvangsflyttet fra sine boliger i sentrum. Høyhusene skyter opp som bambus i de gamle arbeiderstrøkene.