Lulas passive revolusjon

3. oktober er det presidentvalg i Brasil. For første gang siden demokratiet ble gjeninnført i 1984 skjer det uten Luiz Inácio «Lula» da Silva. Etter to presidentperioder er regnskapets time kommet, og brasilianerne er entydige: De vil ha mer av det samme.

september 2010

Da Wall Street Journal 29. mars 2010 stilte seg spørsmålet om hvilke forventninger brasilianerne har til Luiz Inácio Lula da Silvas etterfølger, kom konklusjonen raskt: «At ingenting forandrer seg!» Ønsket om en videreføring av Lulas politikk er ikke overraskende. Det er nok å nevne at deler av befolkningen som før ikke hadde råd til å spise seg mette, har fått bedret sine levekår de siste årene.

I september 2003 erklærte den ferske presidenten Lula at «ingen brasilianer skal lide av sult når mitt mandat er omme.» Dette kunne lett ha blitt avfeid som et tomt løfte, men framskrittene har vært store. Ifølge offisielle tall er nesten tjue millioner brasilianere (av en befolkning på 190 millioner) løftet ut av fattigdom de siste sju årene. Programmet «Fome Zero» (null sult) har gitt fattige familier tilgang til basismatvarer gjennom et tilskudd på 140–720 kroner per måned (satser fra våren 2007). I løpet av Lulas første presidentperiode alene ble underernæring hos barn redusert med 46 prosent. I regionen Nordeste – som presidenten opprinnelig kommer fra og der han selv opplevde sult i oppveksten – ble den redusert med hele 74 prosent. I mai 2010 kåret FNs matvareprogram Lula til «verdensmester i kampen mot sult». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal