Ikke bare rasistiske bønder

Med en ny jordbrukssesong foran seg forbereder den lille byen Rosarno seg på at sesongarbeiderne skal komme tilbake igjen. I januar 2010 måtte sesongarbeiderne evakueres fra byen etter voldelige raseopptøyer. Mediene la skylden på innbyggerne som de mente var rasister. Le Monde diplomatique dro tilbake til åstedet for å finne ut om dette var den eneste årsaken.

oktober 2010

Et utbrent bilvrak tar imot oss ved gjerdet rundt det som en gang var Opera Sila. Utenfor portene til den tidligere olivenfabrikken kan man ennå skimte sporene etter «opprøret i Rosarno». 7. januar i år ble dette jordbrukssamfunnet i Calabria med sine 16 000 innbyggere skueplass for opptøyer da den unge togolesiske sesongarbeideren Ayiva Saibou ble skutt på med hagle. Han var på vei hjem fra appelsinmarkene der 900 arbeidere levde sammenstuet under elendige hygieniske forhold.

En av dem ser tilbake og sier: «Vi hadde fått nok og vi reiste oss. Men en del av lokalbefolkningen vendte seg mot oss og gikk til angrep.» Myndighetene ble tatt på sengen av det voldsomme slaget der motstanderne gikk løs på hverandre med stokker, jernstenger og molotovcocktailer. 10. januar endte det med at mer enn 700 innvandrere ble evakuert i all hast med busser til byene Crotone og Bari.1

Hvorfor smalt det i Rosarno i 2010, når den økonomiske situasjonen og levekårene til de utenlandske arbeiderne har vært kjent siden slutten av 90-tallet? Italiensk og internasjonal presse framstilte denne kollektive volden utelukkende som fremmedfiendtlig. «Rasistiske opptøyer», «klappjakt på innvandrere». The Guardian presterte å karakterisere Italia som «et land forent av rasisme» (januar 2010). Er rasisme nok til å forklare dette voldelige utbruddet?


VED FØRSTE ØYEKAST er det ikke noe som skiller situasjonen i Rosarno fra den vi finner i andre områder med intensivt jordbruk. Jordbruket på Gioia Tauro-sletta drives av rundt 1600 gårdsbruk på gjennomsnittlig 1,8 hektar. Her er man avhengig av sesongarbeiderne. «I Calabria blir 95 prosent av dem rekruttert på ulovlig vis», fastslår Giuliana Paciola ved Det nasjonale instituttet for landbruksøkonomi (INEA).

I 2009 arbeidet mer enn 10 500 utenlandske arbeidere i regionen, mot kun 800 i 1989. Bare i løpet av 2009 ble de 30 prosent flere. De kommer fra Ghana, Senegal, Elfenbenskysten, Nigeria og Mali, med eller uten papirer, eller fra østeuropeiske land som nylig er blitt med i EU.

Det dreier seg som oftest om svart arbeid, uten arbeidskontrakt og med en betaling på 20–25 euro dagen (omtrent halvparten av det en vanlig arbeider på stedet får) eller én euro per kasse appelsiner. De arbeider ti timer om dag, fra solen står opp til den går ned. Il capo («sjefen») som hyrer dem på dagsbasis, tapper en del av lønna deres. Som bindeledd mellom jordeieren og landarbeideren står han sentralt i et rekrutteringssystem som er kraftig preget av den organiserte kriminaliteten han ofte er tilknyttet, særlig ved de store brukene hvor en stor del av de afrikanske braccianti («sesongarbeiderne») jobber.

I 2008–2009 gikk sitrussektoren inn i en dyp krise. Samtidig var vokste arbeidsstokken på Gioia Tauro-sletta, som den kalabresiske mafiaen ’Ndrangheta utbytter. «Det langvarige prisfallet på appelsiner som brukes i juiceproduksjon (som utgjør brorparten av produksjonen på sletta) ble svimlende stort, prisen kom helt ned i fem cent kiloen,» forklarer Antonio Inuso, leder for den italienske bondeorganisasjonen CIA i provinsen Reggio di Calabria. «Bare i andre halvdel av 2009 falt gjennomsnittsinntekten for bøndene på sletta med 25 prosent.»

Nedgang i prisene på verdensbasis, kraftig konkurranse fra utenlandske appelsiner (særlig fra Brasil), og slutt på prisgarantiene som følge av EUs felles jordbrukspolitikk, bidro til dårligere lønnsomhet i sitrusdyrkingen. Guiseppe Mangone, regionleder for bondeorganisasjonen CIA, mener at mer enn 4000 av totalt 32 000 hektar land med sitrustrær er truet. Inuso sier beskjemmet at «til og med lønningene til sesongarbeiderne er blitt vanskelig å betale for lovlydige bønder på sletta».


IMØTEKOMMENDE, MED en sigarett i hånda, tar Rosarnos «ekstraordinære politimester», Domenico Bagnato i mot oss sittende i borgermesterens stol. Valgte representanter har det ikke vært snakk om her siden 10. desember 2008. Da ble kommunestyret oppløst for 18 måneder i tråd med anti-mafialoven. Et dusin andre lokalstyrer led samme skjebne.2 Grunnen? «Vi ble utnevnt fordi det var bevist at kommunestyrets administrative aktivitet var underlagt kriminelle organisasjoner,» forklarer Bagnato.

Å velge venner til borgermestere og kommunestyrer, å ta kontroll over administrasjonen og selskaper for forvaltningstjenester: Alt er framgangsmåter som passer inn i ’Ndranghetas lange tradisjon. I sitrusbransjen påtvinger organisasjonen produsentene sin salgspris og den kontrollerer foredlingssektoren, transporten og markedsføringen. Hele verdikjeden er korrumpert av mafiaens monopol.

«En kilo spiseappelsiner selges for 50 cent fra bonden til oppkjøperen. Denne prisen er fastsatt av mafiaen, som kontrollerer både distribusjonen og markedet. Det finnes ikke den bonde som klarer å selge produksjonen sin til en annen pris. Sånn er det. Av denne prisen utgjør 8 cent arbeidskostnadene – 4 cent dersom det dreier seg om svart arbeid. I den andre enden av kjeden kan denne kiloen selges videre for 2–2,5 euro på supermarkedet,» forklarer Bagnato.

Men dette er ikke alt. Giuseppe Creazzo er statsadvokat ved domstolen i Palmi som har juridisk myndighet i området rundt Gioia Tauro. Han er også en veteran i kampen mot mafiaen. Han redegjør for metodene ’Ndrangheta bruker for å underslå offentlige midler, regionalt, nasjonalt og på europeisk nivå. «Innenfor jordbrukssektoren og særlig innen oliven og sitrus viser kapringen av landområder klanenes appetitt,» forklarer han sindig. «Mafiaen bruker jordbruksland til å hvitvaske penger, men også til å slå kloa i offentlige midler, særlig fra EU.» En høyst lukrativ geskjeft. I 2007 avslørte de italienske myndighetene i Calabria 451 tilfeller av svindel (både fra EU-fond og fra italienske fond) til en samlet sum av 125 millioner euro.3

For to år siden endret EU kriteriene for tildeling av økonomisk støtte, vekten ble lagt på bøndenes inntekter framfor avkastningen på landarealene. Et bruks areal og antall appelsintrær har altså overtatt for mengden produserte appelsiner. «Denne forutsetningen har endret det økonomiske og sosiale systemet i Rosarno» sier Paciola. «Et hektar dyrket mark kan gi opptil 25 tonn sitrusfrukter. Før 1. januar 2008 bidro EU med 10 euro per 100 kilo. Et gjennomsnittlig bruk på en hektar land kunne dermed motta opptil 2500 euro – og mye mer dersom man jukset. Nå mottar hvert bruk mellom 800 og 1200 euro, men det finnes ikke lenger noen muligheter til å jukse!» En del av den arbeidskraften som nylig ble hyret inn er altså blitt overflødig.


I REGIONEN FÅR en landarbeider som har arbeidet 51 dager i sesongen – fem dager i tilfelle naturkatastrofe – arbeidsløshetstrygd resten av året. Også dette systemet har blitt misbrukt av mafiaen og en del av de mindre jordeierne: De oppgir falsi braccianti (falske landarbeider) eller får andre til å arbeide i landarbeidernes sted.

Med 135 000 arbeidere registrert i det italienske trygdesystemet (INPS) hvorav nær 75 prosent får utbetalt trygd, har Calabria landets høyeste andel trygdemottakere.4 «Men INPS våknet opp og gikk gjennom lista over trygdemottakere,» forteller Paciola. «Siden 2008 er den halvert, og det er blitt flere kontroller. Tidligere var det lukrativt å plukke appelsiner for å få rett til offentlig støtte, og samtidig drive med andre aktiviteter mens man hele tiden fikk trygd fra INPS.»

«Den globale økonomiske krisen har drevet mange arbeidsinnvandrere med papirene i orden sørover da industrien i nord plutselig ikke trengte dem lenger. Dette skjedde akkurat da behovet for arbeidskraft i sitrusproduksjonen på Gioia Tauro-sletta gikk drastisk tilbake,» forklarer Paciola videre.

Bagnato konstaterer det samme. «Etter hendelsene i januar kunne politiet slå fast at 50 prosent av de utenlandske sesongarbeiderne som ble evakuert hadde oppholdstillatelse og kom nordfra hvor de hadde mistet arbeidet sitt. Knappheten på jobber drev disse nomadene til å slå seg ned her,» forteller han.

Fra 2008 har fire delvis uavhengige faktorer støtt sammen i Rosarno og ført til økte økonomiske og sosiale spenninger: Krise i sitrussektoren (den lokale produksjonen har krympet og redusert bøndenes inntekter), endringen i kriteriene for å motta EU-støtte (noe som har gjort geskjeften mindre attraktiv for ’Ndrangheta), INPS’ beslutninger (som har undergravd trygdemisbruket som en del av befolkningen nøt godt av) og endelig de første virkningene av den internasjonale økonomiske krisen i Italia. Disse ulike elementene – og ikke bare rasismen – var det førte til at spenningene mellom ulike samfunnsgrupper flammet opp, særlig mellom småbønder og arbeidsinnvandrerne.

Men ’Ndrangheta har fortsatt kontroll over området og tjener sine penger på bekostning av alle.

Oversatt av K. E. V.




Fotnoter:
1 Ifølge nyhetsbyrået Ansa, som gjenga tall fra politiet i Reggio di Calabria, ble 53 mennesker såret 26. april 2010, av dem var 21 innvandrere, 18 polititjenestemenn og 14 innbyggere fra området.

2 Se Antonello Mangano, Gli africani salveranno l'Italia, Bur Rizzoli, Milan, 2010.

3 Parlamentarisk undersøkelseskommisjon om mafiafenomenet og andre lignende kriminelle organisasjoner, «Rapport annuell sur la ?Ndrangheta» (Årsrapport om ?Ndrangheta), 2008, www.camera.it.

4 Ifølge Rizzo Sergio og Stella Gian Antonio «I cinque martiri e i centomila falsi braccianti» (De fem martyrene og de hundretusen falske braccianti), Corriere della Sera, 29. mai 2010.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal