Et nytt globalt blikk

Ser vi konturene av et nytt globalt blikk på tegneserier? Frankrike/Belgia, USA og Japan er fortsatt de toneangivende markedene og nyskaperne, men tegneserietriangelets hegemoni utfordres særlig av Sør-Korea, Kina og India. Flere serier fra andre land og verdensdeler oversettes også til engelsk eller fransk og får et internasjonalt publikum. Franske Le Monde diplomatiques tegneseriespesial er et godt uttrykk for nyorienteringen innenfor den globale tegneseriekunsten. Over halvparten av de 14 bidragene i albumet kalt Le Monde diplo-matique en Bande Dessinée (Le Monde diplomatique i tegneserie) er laget av franske tegnere og forfattere, men det er også serier fra Sør-Korea, Libanon og Sør-Afrika. For øvrig er også serieskapere fra Italia og Sverige representert.

Albumet har ikke uventet et politisk tilsnitt, med både aktuelle hendelser som tema og historiske skildringer. En del av seriene har et personlig utgangspunkt. Juhyun Choi kryssklipper selvbiografien sin med perspektiver på de sentrale politiske konfliktene i Sør-Korea etter andre verdenskrig. Kjernespørsmålet er relasjonen til Japan og amerikansk imperialisme. Signaturen Joe Dog, kjent fra antologien Bitterkomix, kommenterer Sør-Afrika etter apartheid, og setter på spissen rasistisk demonisering i en voldtektsskildring. Libanesiske Mazen Kerbaj er mer avdempet med en stilren serie tegninger av Beiruts bygninger, som beskriver byens gamle historie og kultur, 1970- og 1980-tallets krig og gjenoppbyggingen.


DET SVENSKE BIDRAGET henter også tema fra Midtøsten. Joanna Hellgren tar for seg Fri Gaza-konvoien, som ble angrepet av israelske styrker i fjor vår. Mange små, reportasjeaktige tegninger og tette tekstblokker gir en detaljert og intens opplevelse av hendelsen. Franske Maximilien Le Roy og Michel Warschawski beveger seg i beslektet farvann med sin kortbiografi om den polske motstandsman-nen Marek Edelman, som døde i 2009. Edelman var sentral i oppstanden i den jødiske gettoen i Warszawa under andre verdenskrig og deltok i den faglige organiseringen mot kommunistregimet på 1970- og 1980-tallet. I 1989 ble han valgt inn i parlamentet. Duoen gir bio-grafien en aktualiserende politisk brodd ved å sitere Edelmans kritikk av Israels framferd mot palestinerne.

De to mest interessante seriene i albumet frigjør seg fra enkelthendelser og har en mer tematisk tilnærming. Fabrice Neauds tema er anerkjennelsen av homofiles rettigheter. Franskmannen er ingen bestselger, men har vunnet flere priser for sitt ambisiøse selvbiografiske prosjekt kalt Journal, utgitt i fire bøker.1 Hans egen homoseksualitet er et gjennomgangstema. I likhet med bøkene har bidraget hans en personlig og konfronterende tone, men er også leken og vittig. Serien er først og fremst en satirisk kritikk av fordommer mot homofile. Neaud veksler uanstrengt mellom realisme og karikatur i tegningene, slik han også blander presis kunnskap og humor. Man skulle kanskje tro at kritikken hans slår inn åpne dører, men Neaud forankrer serien med aktuelle eksempler på til dels institusjonaliserte fordommer som gjør satiren relevant.


JOCHEN GERNER er en annen svært interessant, men lite kjent, fransk serieskaper. Sammen med økonomen Frédéric Lordon angriper han finansspekulasjonen og krever at børsene stenges i «Fermer la Bourse». I karakteristisk stil beskriver Gerner aksjemarke-dets mekanismer gjennom mange små, piktografiske tegninger. De tydelige, karikerte bildene viser raskt årsakssammenhenger, enten det gjelder kravene til rentabilitet og produktivitet eller press på lønningene. Serien har kvaliteter langt utover å være en «systemkrise for begynnere», og rommer både uventede analyser og skisser til alternativer.

Både Neaud og Gerner viser at humor og karikatur ikke må bety forenkling eller fordumming. Albumets forord tar på muntert vis et oppgjør med gammeldagse oppfatninger om tegneserier som drøvtygde tanker. Den belgiske serieskaperen David Vandermeulen ikler seg rollen som alteregoet M. Léopold Ferdinand-David Vandermeulen,2 en 75 år gammel semiotikkprofessor som oppildnet forklarer hvorfor «tegneserier er framskrittet». Professoren gir også en innføring i hvordan lese tegneserier, på 1-2-3. Noen av Vandermeulens poenger er nok oppriktig ment, men mest av alt er forordet en ironisk formulert kritikk av myten om endimensjonale tegneserier.

© norske LMD



1Den første av bøkene er Journal. Février 1992 ? septembre 1993, Ego Comme X, Angoulême, 1996.

2En identitet han har brukt flere ganger, blant annet ved utgivelsen av boken Initiation à l?ontologie de Jean-Claude Van Damme (Innføring i Jean-Claude Van Dammes ontologi), 6 pieds sous terre, Montpellier, 2004.