Er kvinner «grønnere» enn menn? Har de et særegent forhold til naturen, eller en naturlig innsikt i miljøproblemene? De siste tiårene har flere kvinner som kaller seg feminister, hevdet at dette er tilfellet. Denne posisjonen strekker seg faktisk helt tilbake til den moderne miljøbevegelsens spede begynnelse.
I 1968 argumenterte Paul R. Ehrlich i boka Befolkningsbomben for at overbefolkning truet planeten med undergang. Det beste man kunne gjøre for Jorda, skrev han, var å ikke reprodusere seg selv. Noen år senere konstaterte en radikal fransk feminist, Françoise d’Eaubonne, at halvparten av befolkningen ikke hadde mulighet til å ta dette valget: Kvinnene bestemte ikke over sin egen fertilitet. Det patriarkalske «mannssystemet», som hun kalte det, ønsket dem barføtte og gravide. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
