Russland

Russisk realkapitalisme

Hvordan bør historien om Russland siden 1991 skrives, som en historisk normalisering eller et sjokkterapeutisk nederlag?

Posted on

Tjueårsjubileet for Berlinmurens fall utløste et skred av bøker om Østblokkens fall.[ref]For eksempel Robert Service, Comrades! A History of World Communism, Harvard University Press, Cambridge, 2007; Archie Brown, The Rise and Fall of Communism, Ecco, New York, 2009; Stephen Kotkin, Uncivil Society. 1989 and the Implosion of the Communist Establishment, Modern Library, New York, 2009; Victor Sebestyen, Revolution 1989. The Fall of the Soviet Empire, Pantheon Books, New York, 2009.[/ref] Få forfattere har imidlertid forsøkt å forstå hvordan Russland har opplevd tiden som har gått siden Sovjetunionen ble splittet opp i 1991. I The Return forsøker Daniel Treisman å fylle noe av dette tomrommet med å kartlegge «Russlands ferd fra Gorbatsjov til Medvedev».[ref]Treisman, The Return: Russia's Journey From Gorbachev to Medvedev, The Free Press, New York, 2011.[/ref] Treisman er professor i statsvitenskap ved University of California, og er kanskje best kjent som medforfatter av artikkelen «A Normal Country» som vakte mye oppstyr i 2004.[ref]Sammen med Andrei Schleifer i Foreign Affairs, New York, mars-april 2004.[/ref] Her gikk de mot den vanlige oppfatningen om at det postsovjetiske Russland, med sin totalitære arv og tungrodde byråkrati, slet med en unik historisk byrde. Landet, hevdet de, sto i virkeligheten overfor de samme utviklingsproblemene som så mange andre middelinntektsland: korrupsjon, svake institusjoner, en vaklende økonomi. Overgangen etter kommunismens fall har altså bare vært en tilpasningsprosess, til land i samme kategori.

Det ideologiske bakteppet for denne analysen er tydelig: De liberale reformene på 90-tallet må ses på som en suksess, siden landet har fått den plassen det fortjener i den internasjonale økonomien. Treisman fortjener likevel ros for å se det hele fra en viss avstand, langt unna stereotypiene fra den kalde krigen og banale klisjeer om den russiske folkesjelen. I The Return har Treisman samme tilnærming og forsøker å gi et presist bilde av Russland slik det virkelig er, snarere enn slik vestlige forståsegpåere forestiller seg det. Han vakler litt mellom to tilsynelatende inkompatible oppfatninger: på den ene siden en nyliberal ideologi som forklarer alle problemer med landets nøling med å slutte opp om markedsliberalismen, og på den andre ideen om at alt som er galt i landet skyldes de brutale reformene.[ref]Nyliberale har sin bibel i How Capitalism Was Built. The Transformation of Central and Eastern Europe, Russia and Central Asia (Cambridge University Press, 2007) skrevet av den svenske økonomen Anders Aslund , som var rådgiver for den russiske regjering under privatiseringene tidlig på 90-tallet. Motstanderne henviser ofte til Peter Reddaway og Dmitri Glinskis The Tragedy of Russia?s Reforms. Market Bolshevism Against Democracy, United States Institute of Peace, Washington DC, 2001.[/ref] I kraft av Treismans posisjon som nøytral observatør – «noen ser det sånn, og andre slik, men sannheten ligger et sted midt imellom» – forsterker framstillingen likevel den gjengse oppfatning i Vesten. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver