Fra Gandhi til Mao

Indias statsminister og hans regjering møter for tiden en bølge av protester mot korrupsjon og sterke reaksjoner på militæroperasjonene mot maoistgeriljaen og stammefolkene i det sentrale India. Til tross for at maoistgeriljaen ofte tyr til vold, støtter stadig flere venstreintellektuelle den.

I oktober 2009 innledet Indias innenriksminister Palaniappan Chidambaram operasjonen «Green Hunt». Målet var å nedkjempe opprøret som ble ledet av maoistene – også kalt naxalitter – i skogs- og stammeområdene i det sentrale India. I tillegg til 6500 special police officers rekruttert blant sivile til militsen Salwa Judum («fredsjegere») i delstaten Chhattisgarh, ble det satt inn femti tusen paramilitære i fem delstater: Jharkhand, Chhattisgarh, Bihar, Orissa og Vest-Bengal. Sikkerhetspolitikken som følger i kjølvannet av makthavernes taler om økonomisk vekst, forsterker Indias historiske tendens til tvinge gjennom en utviklingsmodell på bekostning av lokaldemokratiet.

Regjeringen framstiller «Green Hunt» som en nødvendig etappe på veien mot fred som vil bane vei for økonomisk utvikling. Men uttalelser fra flere intellektuelle vitner om økende årvåkenhet og skepsis overfor regjeringens nyliberalistiske modell, som fører med seg grove brudd på menneskerettighetene. Mineralforekomstene i det sentrale India er imidlertid så store at regjeringen og næringslivet satser alt på å få satt i gang utvinning for å nå det erklærte målet om tosifret vekst. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0