Kull til besvær

I over tusen har Kina vært avhengig av kull. Nå er avhengigheten i ferd med å bli en hemsko for landet. Global oppvarming som følge av drivhusgasser og sosiale problemer knyttet til kullutvinning, gjør at myndighetene nå jakter på nye energikilder.

Det kinesiske høyhastighetstoget CRH (China Railways Highspeed) frakter oss i over 300 km/t fra Beijing til Taiyuan, hovedstaden i provinsen Shanxi. Lenge var denne nordlige provinsen, med sitt overfylte og kaotiske veinett fullt av overlessede trailere på vei til de store byene, Kinas største kulleverandør. Nå har Indre Mongolia tatt over ledelsen. Landsbyene ligger tett i tett i Shanxi, den ene like grå og trist som den neste. Nesten alt er merket av kulldriften. Først og fremst landskapet, men også boligene, naturen og innbyggerne – kroppene og ansiktene deres er svarte og grimete av arbeidet i gruvene. Selv vannet er farget av gruvedriften. Vasking av bergarten etter at den er brutt ut, skitner til elver og grunnvann stadig litt mer for hver dag som går, og gjør vannet uegnet til både å drikke og til å vanne planter.

Til tross for moderniseringen som er underveis, har gruveanleggets utside nesten ikke endret seg på flere hundre år. Foran inngangen ligger hauger av kull som venter på å bli fraktet bort av lastebiler. På de svarte tavlene på veggen til administrasjonen henger det lapper som informerer formennene om dagens arbeidsoppgaver. De blir også minnet om de siste påleggene fra den allmektige Statsadministrasjonen for gruvesikkerhet, som i dag ledes av Zhao Techui. I 2010 begynte antallet ulykker i gruvene å stige igjen. Offisielt mistet 2433 arbeidere livet i 1403 ulykker.1 (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Den store grønne muren

Neste sak

Bankskandalen i Kabul

Mer Kina

Strategisk helse

I 2014 lanserte Jack Ma AliHealth for å dekke kinesernes ønske om bedre helsetjenester. Mye tyder på at selskapet har en lys framtid foran seg.

Alibaba, et kinesisk epos

Med innsamling av persondata fra kundene og et godt forhold til det kinesiske regimet, har Alibaba blitt en verdensledende aktør innen netthandel, digitale betalingsløsninger og helsetjenester. Nå har de kinesiske lederne satt foten ned for konsernet, som er blitt en systemisk risiko.

Kina kopierer Harvard

President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.

Kinas posisjonering i FN

Siden 2007 har Kina fått en rekke sentrale lederstillinger i FN-systemet, men påstandene om at landet har invadert FN er betydelig overdrevet. Kina har snarere vært målbevisst.

Kinas lovløse armada

Kina er verst i verden på ulovlig, urapportert og uregulert fiske. I denne månedens podkast fra Le Monde diplomatique snakker George Miller med den prisbelønte journalisten Ian Urbina om hans møte med aggressive kinesiske fiskere i Japanhavet og det kinesiske fiskets konsekvenser for planetens synkende fiskebestander.

0 kr 0