Hvem vant krigen i Libya?

Det nasjonale overgangsrådet er knapt anerkjent av befolkningen. De ledet ikke kampen mot diktaturet, og de er ikke alene om å ha våpen. Nå utfordrer islamisten Abdel Hakim Belhaj de revolusjonæres posisjon i Tripoli.

desember 2011

Lørdag 5. november, dagen før Eid-festen, er innbyggerne i Tripoli mest opptatt av å få tak i lammet som skal ofres. Med en kilopris på 25 libyske dinarer (omtrent 120 kr), det doble av prisen før krigen, har mange familier måttet ta til takke med lam importert fra Tyrkia. Det er billigere, men ikke like ettertraktet. Om livet virker normalt på dagtid, er det langt mer urolig om natta, med stadige sammenstøt mellom væpnede grupper.

I det siste har det særlig vært konflikter mellom bevæpnede innbyggere fra ulike bydeler i Tripoli og de revolusjonære tuwarene fra byen Zintan. Disse styrkene spilte en avgjørende rolle i frigjøringen av hovedstaden, sammen med styrkene fra Misrata, Tripoli og andre byer i det vestlige Libya (Yafran, Jado, Arrujban). Med 1200 soldater er styrkene fra Zintan den største militære makten i hovedstaden. Slik har det vært siden hovedstyrken fra Misrata dro til fronten ved Bani Walid1 og Sirte, og de andre revolusjonskjemperne vendte tilbake til hjembyene sine. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal