Saharas tikkende bombe

Spenningene øker mellom marokkanere og saharawier etter flere sammenstøt. Samtidig nekter Sikkerhetsrådet å utvide FNs mandat til å omfatte overvåkning av menneskerettigheter.

februar 2012

Dakhla ligger sør i Vest-Sahara, nesten på grensen til Mauritania. Nybygger-strøket Wakkala er et av flere som har sprunget opp av jorden de to-tre siste årene, og gir byen et preg av å være i vekst. Som overalt ellers i dette store territoriet, som frigjøringsbevegelsen Polisario har gjort krav på siden det ble annektert av Marokko i 1975, er det vanskelig å bevege seg uten å vekke mistanke. Overalt støter man på politifolk fra den nasjonale sikkerhetsstyrken eller soldater fra hæren. «Alle disse sikkerhetsstyrkene er en pest og en plage! For hver politimann i uniform, er det minst ti i sivil,» sier en opprørt utenlandsk statsborger. Som de fleste av dem vi snakker med, ber han om å forbli anonym.

Vi tar en kjapp kjøretur gjennom Wakkala og kan raskt konstatere at alle spor etter de siste sammenstøtene i slutten av september for lengst er borte. «Wilaya [administrasjonen] var raskt på pletten for å rydde opp,» forteller Sidi, en saharawi i 40-årsalderen. De lokale myndighetene holder seg til sin «normaliseringsstrategi» og omtaler ved alle anledninger byen som «rolig og fredelig». Men Sidi forteller at sammenstøtene på ingen måte er glemt og at de stadig blir snakket om. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal