Saharas tikkende bombe

Spenningene øker mellom marokkanere og saharawier etter flere sammenstøt. Samtidig nekter Sikkerhetsrådet å utvide FNs mandat til å omfatte overvåkning av menneskerettigheter.

Dakhla ligger sør i Vest-Sahara, nesten på grensen til Mauritania. Nybygger-strøket Wakkala er et av flere som har sprunget opp av jorden de to-tre siste årene, og gir byen et preg av å være i vekst. Som overalt ellers i dette store territoriet, som frigjøringsbevegelsen Polisario har gjort krav på siden det ble annektert av Marokko i 1975, er det vanskelig å bevege seg uten å vekke mistanke. Overalt støter man på politifolk fra den nasjonale sikkerhetsstyrken eller soldater fra hæren. «Alle disse sikkerhetsstyrkene er en pest og en plage! For hver politimann i uniform, er det minst ti i sivil,» sier en opprørt utenlandsk statsborger. Som de fleste av dem vi snakker med, ber han om å forbli anonym.

Vi tar en kjapp kjøretur gjennom Wakkala og kan raskt konstatere at alle spor etter de siste sammenstøtene i slutten av september for lengst er borte. «Wilaya [administrasjonen] var raskt på pletten for å rydde opp,» forteller Sidi, en saharawi i 40-årsalderen. De lokale myndighetene holder seg til sin «normaliseringsstrategi» og omtaler ved alle anledninger byen som «rolig og fredelig». Men Sidi forteller at sammenstøtene på ingen måte er glemt og at de stadig blir snakket om. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Lærer uten lærere

Default thumbnail
Neste sak

Når ris blir et finansprodukt

Andre saker om Sør-Sahara

0 kr 0