Tegneserie

Aya og Abina fra Afrika


En prisbelønt tegneserieroman og en ny dokumentarbok skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, med to markante kvinneskikkelser som ståsted. Aya tar oss med til Vest-Afrikas Paris på 1970-tallet. Abina and the Important Men – A Graphic History skildrer en rettssak mot slaveri hundre år tidligere.
Av

Det er ikke ofte det dukker opp tegneserier som utspiller seg i Afrika, verken her hjemme eller på den internasjonale seriescenen. Leser man «Afrika» og «tegneserier» i samme setning, står det som regel også «Tintin». Denne artikkelen handler derimot ikke om den belgiske serieheltens nylige frifinnelse for rasisme i albumet
Tintin i Kongo
.

Nå i mars utgis den prisbelønte tegneserieromanen
Aya
på norsk. Den franske serien skildrer 1970-tallets Elfenbenskysten, muntert fortalt av forfatteren Marguerite Abouet som vokste opp i den daværende hovedstaden Abidjan. Tidligere i år utga Oxford University Press dokumentarboka
Abina and the Important Men – A Graphic History

, som også utspiller seg i Vest-Afrika hundre år tidligere. Bøkene skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, fra to markante kvinneskikkelsers ståsted.

Palmeoljens pris

Abina Mansah gikk i 1876 til rettssak for å bli fri fra det hun mente var slaveri i den britiske kolonien Gullkysten, en del av Ghana. Britene hadde som kjent forbudt slaveri og avskaffet det i koloniene. Abinas historie viser derimot at realitetene var langt mer sammensatt.
Boka om henne tematiserer hvordan historie skrives og mekanismene som fortier de fattige og maktesløse, oppsummert i fire trinn etter historikeren Michel-Rolph Trouillot: De fattiges liv er sjelden dokumentert. Bare noen dokumenter tas vare på. Bare noe av det som arkiveres vekker interesse hos historikerne. Og bare noen historiske framstillinger anerkjennes som viktige. Derfor er historien om Abina på flere plan en historie mot alle odds. Hun var ikke-eksisterende i 125 år før den amerikanske historieprofessoren Trevor R. Getz kom over rettsreferatet og ble interessert.
Tegneserien er basert på rettsreferatet. Rettssaken utfordrer både den lokale, patriarkalske maktstrukturen og det britiske kolonistyrets økonomiske interesser. Koloniens gull er ikke lenger edelt metall, men palmeolje som produseres og skipes i store mengder til britisk industri. Plantasjene drives i realiteten på slaveri. Barn, og særlig jenter, føres i hopetall til kolonien fra innlandet, fordi de er lettere å holde kontroll på. Abina var en slik jente, men rømmer da hun presses til å skulle gifte seg.

Rettssaken illustrerer senkoloniale brytninger, men handler også mer allment om individets rettigheter og likestilling. Rettslig sett er slaveriet avskaffet. Men de britiske myndighetene undersøker ikke om det finnes slaver for å frigjøre dem.
«It is a delicate balance»

, som magistraten uttrykker det på bakrommet med sakens to advokater. Jurymedlemmene er
«important men»
som er avhengige av den ulønnede arbeidskraften, som palmeoljeprodusenten, landeieren og høvdingen. Abina får ikke medhold. Så forsvinner hun fra kildene. Getz antar mannen hun saksøkte ikke straffet henne, ettersom hun nå var kjent for myndighetene.

Både gjennom dialogen og partier med analytisk fortellertekst diskuteres det tildekte slaveriet og de sentrale personenes motiver. Framstillingen av den britiske magistratens avveininger som dommer er spesielt interessant. Liz Clarke tegner realistisk, med relativt detaljerte personportretter, men figurtegningen er stiv og det er få utsnitt av miljøet rundt rettssalen. Når det er sagt, er boka visuelt mer spennende enn mange andre pedagogiske tegneserier, som ofte skjemmes av tam stil. Boka inneholder også rettsreferatet, tekster om den historiske konteksten for hendelsen, en diskusjon om hvor autentisk serien er og ulike opplegg for bruk av den i undervisning. Alt i alt en glimrende pedagogisk pakkeløsning.


Vest-Afrikas Paris

Elfenbenskystens største by Abidjan har blitt kalt Vest-Afrikas Paris. Det oppleves veldig treffende når vi leser den romantiske og lekende dramakomedien
Aya
. Boka skildrer den daværende hovedstaden mot slutten av 70- og tidlig på 80-tallet, en periode med fred og velstand etter kolonitiden og før borgerkrigstilstandene. Serien skildrer i liten grad de politiske forholdene. Det ser heller ikke ut til å ha vært noen ambisjon for serieskaperne. Tvert imot har nok siktemålet vært å vise at hverdagen finnes også i Afrika, med gjenkjennelige mellommenneskelige relasjoner – enten det er vennskap, forelskelse eller utroskap.

Aya
er en fest og en fryd. Fortellingen flyter i en sjarmerende gråsone mellom karikatur og realisme. Vi tror på miljøet, og vi bryr oss om personene. Tonen er avslappet og munter. Hverdagens bekymringer danses vekk til nattens diskotoner.

Forfatteren Marguerite Abouet ble født i 1971 og vokste opp i samme middelklassedistriktet som seriens hovedperson. Hun har avvist at serien er selvbiografisk, og flyttet da også til Frankrike som tolvåring. Selv om fortellingen er fiksjon, er figurene og bymiljøet basert på personer og omgivelsene hun vokste opp med.

Hovedpersonen Aya er 19 år, skoleflink og skal utdanne seg til lege. Venninnene er mer opptatt av å feste. Historien følger flere personer, fra venninnen som får barn og den inkompetente rikmannssønnen til Ayas utro pappa. Serien gjennom står konflikten mellom den langsiktige lykken og kortsiktige gleden.

Tegneren Clément Oubrerie har gitt serien en spontan og lett strek som passer utmerket til den humoristiske tonen. Han får fram personenes følelser og reaksjoner med fint karikerte ansiktstrekk og kroppsbevegelser. Miljøtegningene ikke bare beskriver godt, de viser også kontrasten mellom tradisjon og det moderne med sauer som blokkerer trafikken og slumskur ved siden av påkostede kontorbygninger og luksusvillaer.

Aya
har blitt en suksess på flere språk. Den norske utgaven samler tre av de seks bindene som er utgitt. En helaftens tegnefilm basert på serien har premiere i mai. Vi får tro den også kommer på norske kinoer. Men først må du lese boka. © norske LMD.

Artikkelforfatteren har tidligere skrevet en konsulentuttalelse om Aya for Minuskel forlag.



1 Marguerite Abouet og Clément Oubrerie,
Aya

,


Minuskel forlag, 2012, 352 sider.



2 Trevor R. Getz og Liz Clarke,



Abina and the Important Men. A Graphic History

,


Oxford University Press, 2012, 180 sider.