Mellom servilitet og opprør

Historien siden den franske revolusjonen viser middelklassen som en viktig, men ustadig maktfaktor. Dens vingling mellom overklassen og arbeiderklassen er fortsatt det uløste problemet for enhver idé om politisk endring.

I det det franske folk blir kalt til urnene framstår en allianse mellom arbeider- og middelklassen som en selvfølge for mange på venstresiden med sans for fronter – en antisarkozy-front, en antiliberalistisk front eller ganske enkelt en venstrefront, slik som Jean-Luc Mélenchons Front de gauche. Men fraværet av grundige taktiske refleksjoner tildekker et historisk faktum: Denne typen koalisjoner har som regel endt med at man har gitt opp mer avanserte prosjekter for sosiale endringer til fordel for relativt begrensede reformer. Derfor er det nødvendig å se på noen historiske erfaringer for å finne ut mulighetene for en slik allianse i dag.

Under den franske revolusjon var viljen til å styrte det gamle regimet så sterk at den i begynnelsen virket samlende på svært ulike sosiale lag. Press fra folket og frykt for kaos fikk enkelte av de mest privilegerte til å slutte seg til opprøret natten til 4. august. Revolusjonen ga raskt økt makt til uensartede sosiale grupper mellom adelen og bondestanden. Disse gruppene hadde ofte ikke annet til felles enn litt oppspart kapital eller litt utdanning: bedriftseiere, forretningsfolk, små landeiere og huseiere, advokater, leger, litterater og dommere. Radikaliseringsfasen under revolusjonen, mellom 1792 og 1794, ble avbrutt av reaksjonen i thermidor. Den ryddet plassen for et nytt regime, der storborgerskapet (bankierer, store industriherrer, statstjenestemenn) ble den nye, dominerende klassen på bekostning av aristokratiet, noe som ble bekreftet i revolusjonen i 1830. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Sandinistenes ni liv

Default thumbnail
Neste sak

Kinas smårike demokratiskeptikere

Andre saker om Historie

Falskmyntnere

Når EU-parlamentet skriver historien i stedet for historikerne.

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når

Keynes og fredens pris

Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de påståtte konsekvensene, nemlig at fredsoppgjøret kvalte Tyskland

Myntenes makt

Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget

0 kr 0