Ideologi med strøm

De vestlige styrkene skal trekkes ut av Afghanistan i 2014. Situasjonen i landet virker ikke bedre nå enn da Sovjetunionen erkjente nederlaget og trakk seg ut for 23 år siden. Da som nå var krigen ikke bare en konflikt mellom et folk og en invasjonshær, men også mellom by og land, modernisering og tradisjon.

I Kabuls tehus og boder henger det av og til et portrett av en alvorlig mann med et rundt ansikt, mørkt hår og bart. Det er ansiktet til Muhammad Najibullah, Afghanistans siste kommunistiske president. Najibullah meldte seg inn i Afghanistans Demokratiske Folkeparti (PDPA) på slutten av 1960-tallet. Før han ble president i 1986, ledet han lenge Afghanistans godt organiserte hemmelige politi, Khad. Etter at de sovjetiske styrkene trakk seg ut, holdt Najibullah fast på makten i tre år til, før han til slutt ble drept av Taliban i 1996.

Når jeg spør afghanere i Kabul om disse plakatene og postkortene, svarer de alt fra at «han var en sterk president, vi hadde en sterk hær da» til at «alt fungerte bra og Kabul var rent». En tehuseier sier bare at «Najib sloss i Pakistan». Med andre ord huskes han ikke så mye som sosialist – et vagt ord for mange afghanere – som en modernisator og patriot. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Bygge eller briljere?

Default thumbnail
Neste sak

Hull i gjerdet

Andre saker om Afghanistan

0 kr 0