Hvorfor dukker Konfucius så ofte opp når man snakker om dagens Kina? Hvordan har denne antikke vismannen fra det 6. og 5. århundret før vår tid fått en så stor forklaringsverdi 2500 år senere, i et Kina som stiger fram som økonomisk og geopolitisk stormakt i en globalisert verden?
Navnet Konfucius er en latinisering av kinesiske Kongfuzi («læremester Kong»), som jesuittmisjonærer gjorde på 1600-tallet da de introduserte Konfucius for de europeiske elitene. Ifølge kinesiske kilder skal mesteren ha viet livet sitt til å lære opp en gruppe disipler i kunsten å styre et land og å styre seg selv, i form av riter og kunnskap om mennesket. Da Den første keiseren samlet Kina i 221 f.v.t., ble Konfucius’ lære og tekstkorpus gjort til ideologisk fundament for det nye keiserriket. Fram til 1900-tallet ble skikkelsen Konfucius knyttet så sterkt til det keiserlige Kinas skjebne, at den selv i dag framstår som den kinesiske identitetens viktigste symbol. I det minste er det slik Konfucius oppfattes i den vestlige verden, og slik denne figuren framstilles, opphøyes og brukes i Kina. Denne framstillingen glemmer nesten alle rollene skikkelsen Konfucius har spilt i den kinesiske moderniteten. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
