EUs cæsarisme

Sarkasme, oppmuntring eller gravskrift?
Tildelingen av Nobels fredspris til EU er forunderlig i en tid da Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen fører en budsjettkrig mot flere medlemsland. Tildelingen gir anledning til å drøfte hvilket politisk regime EU egentlig er.

november 2012

«Når vi kaster en krystall på gulvet, går den i stykker; det foregår imidlertid ikke vilkårlig – den faller fra hverandre etter sine spalteretninger, i stykker hvis avgrensning, uten at vi kunne se det, allikevel på forhånd var bestemt ved krystallens struktur.» Sigmund Freuds analogi om mentale lidelser, kan også brukes om politiske sykdommer – særlig sykdommene til det spaltede og opprevne EU.

Den økonomiske krisen som startet i 2007 har avdekket de indre motsetningene i det europeiske byggverket. Krisen har særlig vist at unionen støtter seg på en autoritær politikk som gjerne opphever demokratiske prosedyrer med henvisning til akutte økonomiske og finansielle problemer. De siste fire årene har flere EU-institusjoner unndratt seg enhver demokratisk kontroll. Eksempelvis har Den europeiske sentralbanken (ESB) og EU-kommisjonen – i aktivt samarbeid med lederne i de ulike medlemslandene – tredd sine løsninger nedover hodene på befolkningene i Irland, Ungarn, Romania, Hellas, Italia, Spania, Portugal og Frankrike. EUs finanspolitiske pakt (TSCG), budsjettkravene til medlemslandene og EUs banktilsyn viderefører denne utviklingen. Hva skal vi kalle denne typen styring av folket uten folket? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal