Hodepine for India

Vil India gi etter for EUs press om å beskytte legemiddelpatenter? I over fire år har forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EU og India stanget mot dette spørsmålet. Etter å ha blitt utsatt en rekke ganger skal denne avtalen, «den mest omfattende i verden» ifølge EUs Juan Manuel Barroso,1 ferdigstilles innen utgaven av året. En ny utsettelse kan imidlertid ikke utelukkes.

Selv om India innlemmet Den internasjonale patentavtalen (TRIPS) i sitt lovverk i mars 2007, får landet stadig en pekefinger mot seg for sin produksjon av generiske legemidler, som man mistenker for å bryte patentvernet. Samtidig vekker landets kolossale marked manges appetitt. Ifølge en rapport fra PriceWaterhouseCoopers var den indiske legemiddelindustrien verdt 11 milliarder dollar i 2009 og kan vokse til 30 milliarder innen 2020.2 Med verdens billigste legemidler er India den største eksportøren av legemidler for behandling av aids, kreft og tuberkulose til land i sør – noe som irriterer den vestlige legemiddelindustrien.

EU lytter velvillig til sistnevnte. Under dekke av å beskytte intellektuell eiendom, blir det beslaglagt stadig mer generiske medisiner fra India som sendes via Europa. Dette har fått Verdens helseorganisasjon (WHO) til å fordømme «misbruk av loven mot forfalskninger».3 På et toppmøte mellom indiske og europeiske ledere i New Delhi i februar 2012 vekket EUs holdning til generiske legemidler på ny bekymring hos helsearbeidere. «Under innflytelse fra sin mektige legemiddelindustri forsøker EU å påtvinge tiltak for å styrke patentvernet som India så langt har avslått,» beklaget den ikke-statlige organisasjonen Oxfam.4

Indiske selskaper produserer en femtedel av verdens generiske legemidler, dermed er det i de europeiske selskapenes interesse å sverte indernes rykte. Siden den ble opprettet under WHOs banner i 2006, har Den internasjonale arbeidsgruppen mot forfalskning av medikamenter (Impact) sådd tvil om kvaliteten til de generiske legemidlene fra India og hevdet at det finnes forfalskede molekyler i disse. Impacts rapporter er imidlertid omstridte. Enkelte WHO-land mener at Impacts konklusjoner bunner i kommersielle snarere enn helsemessige vurderinger – en kritikk som skapte bråk under Verdens helseforsamling (WHA) i mai 2011. Impacts konklusjoner har likevel blitt plukket opp av enkelte NGO-er, for eksempel Fondation Chirac som er svært aktiv på området i Brussel og Afrika.

{{Et stort svart marked}}

Den indiske logistikken har utvilsomt sine huller. «Under en kontroll av et luksussykehus i Mumbai fant vi at en del av de frosne medikamentene var blitt ødelagte, på grunn av dårlig kontroll av frysekjeden,» forteller Sujay Shetty som skrev rapporten til PriceWaterhouseCoopers.

Hos de små lokale apotekene er medikamentene ikke alltid til å stole på. Yussuf Sheikh, ansatt i en kirana (apoteker som også fungerer som dagligvarebutikker) i et fattig strøk nær havna i Mumbai, springer rundt mellom pillebrett, melkekartonger og lokale eller importerte kosmetikkemballasjer som ligger strødd på gulvet. Kundene hans er folk fra lavere middelklasse som bor i nærheten, så vel som deres hushjelper bosatt i slumområdet rundt togstasjonen. Han foreskriver legemidlene og bestemmer prisene etter kundene: «Hvis du kan betale for generisk medisin fra India eller et amerikansk firma, selger jeg det til deg. De fattige tilbyr jeg billigere medikamenter,» sier han uten kvaler. «Det er et lukrativt marked for hele bransjen. Marginene våre er på 30–50 prosent. Hvis du er svært fattig, selger jeg deg Paracip, produsert av Cipla. Det er det samme som paracetamol. Enkelte ganger er doseringen forskjellig fra det som står på esken, etiketten er falsk, eller medikamentet er et placebo. Men i stedet for å slenge 60 rupi på disken, betaler kunden 15, overbevist om at han har kjøpt Cipla. Ingenting vil skje med dem. Ingen dør av å ha vondt i hodet en dag ekstra!»

Det er vanskelig å vurdere omfanget av falske legemidler i landet. «Skal vi tro WHO er et av fire medikamenter solgt i India falske. Men hvis det var tilfellet ville næringen vår gått med et tap på 20 prosent i året,» sier Dilip Shah fra Indian Pharmaceutical Association (IPA), lobbyorganisasjonen til de indiske produsentene av generiske legemidler, som lager egne rapporter om handelen med falske medisiner. «WHO mener faktisk at alle medikamenter som ikke følger normene er falske, om enn det dreier seg om dårlig merkede produkter, placebo eller generiske legemidler. Men det betyr ikke nødvendigvis at de er skadelige eller ikke virker. Dessuten viser vårt arbeid at forfalskning hovedsakelig gjelder produkter solgt uten resept, det vil si hjemmemarkedet.»

Dette store og hovedsakelig svarte markedet som forsynes av ti tusen lokale bedrifter, gir blod på tann. Salget av reseptfrie medikamenter, i kirana-er eller små supermarkeder, fanger opp en rural og halvurban kundemasse som de store indiske og utenlandske firmaene ønsker å erobre.5 Det er ikke uten baktanke at de indiske yrkesorganisasjonene krever bedre regulering. «De indiske produsentene av generiske legemidler frykter at de skal gå glipp av det enorme, voksende markedet i middelklassen,» forteller Shetty. Markedet er desto mer lovende, ifølge ham, fordi «India er godt plassert til å kapre minst en tredjedel av de 70 milliardene som ligger i medikamenter med patenter som vil utløpe i USA de tre neste årene».

Kravet om regulering stanger imidlertid mot det dysfunksjonelle indiske statsapparatet. Ifølge Shah er tilsynsorganet Food and Drug Administration (FDA) «fullstendig ineffektivt og delvis korrupt». «Mer enn en gang har vi, etter å ha tipset FDA, blitt overrasket av å se falsknere vi har jaktet i månedsvis fordufte etter å ha tømt lagrene med falske legemidler.»

{{Evergreening}}

Den kanskje beste måten å bekjempe piratvarene på er å slåss på deres egen banehalvdel, det vil si gjøre «gode» medisiner tilgjengelig for de som trenger dem. På J.J. Hospital, et av de største offentlige sykehusene i Mumbai, deler et lite apotek ut gratis trippelmedisin til aidspasienter. «Vi har ikke midler til et større rom, men vi insisterer overfor de fattigste pasientene at de henter medisinene hos oss i stedet for å gå andre steder, selv om de må stå noen timer i kø,» forteller en lege fra sykehuset.

Hovedbekymringen til de indiske firmaene er imidlertid å forhindre en endring av klausulen i seksjon 3(d) av TRIPS, den eneste beskyttelsen mot de allmektige multinasjonale legemiddelfirmaene. Denne klausulen, et resultat av bitre forhandlinger i WTO, sier at patenter bare kan innvilges til nye molekyler som har sin opprinnelse i etablerte vitenskapelige funn. Patenter kan dermed ikke gis til resirkulering eller forbedring av allerede eksisterende substanser. Seksjon 3(d) irriterer åpenbart de amerikanske og europeiske gigantene som lobbyerer iherdig for å få den fjernet.

«Seksjon 3(d) er vårt eneste sikkerhetsnett, men det står i fare for å gå opp i røyk,» raser Jaideep Gogtay, HIV-spesialist og medisinsk leder hos Cilpa. «De store legemiddelfirmaene finner stadig nye triks for å forlenge levetiden til patentene sine. Vi kaller det evergreening. Vet du at det kan eksistere over hundre patenter for et eneste legemiddel? Når dette gjelder behandling av HIV eller kreft og legemiddelet er for dyrt i landet vårt, mener jeg det er kriminelt!»

De vestlige selskapene har enkelte pressmidler for å få igjennom sitt syn. I desember 2010 avslørte den indiske økonomiavisen Mint at et amerikansk selskap, Gilead Sciences, hadde fått USAs handelsminister, Gary Locke, til å fremme selskapets interesser overfor sin indiske kollega. Innblandingen skulle la selskapet omgå de lovlige veiene for å få lov til å selge Viread, et aidsmedikament som India avviste patentet på i tråd med seksjon 3(d) i TRIPS. Viread blir presentert som nytt, men er i virkeligheten bare en avart av et medikament som har vært tilgjengelig lenge: Tenofovir.6

For å dempe monopoliveren til de vestlige konsernene ønsker Cipla-direktøren, Yusuf Hamied, obligatoriske lisenser og farmasøytisk rekvirering – å kunne kreve tilgang til de multinasjonales molekyler for å la lokale laboratorier bruke dem mot å betale for det. Dette vil senke prisene og samtidig sørge for at indiske produsenter, især Cipla, får tilgang til hjemmemarkedet. Hamied mener at dette er den eneste løsningen for å sikre framtiden for de generiske legemidlene, som er truet av flere tusen produkter de multinasjonale gjør seg klare til å dumpe på det indiske markedet fram til 2015.7

F{{ra markedsfører til rettighetshaver}}

Presset fra farmasikonsernene har skapt et nytt fenomen: Etter en lov som åpnet for 100 prosent direkte utenlandsinvesteringer i næringen, har det blitt inngått stadig flere strategiske partnerskap og oppkjøp av lokale bedrifter. Dette bekymrer Den indiske foreningen av legemiddelprodusenter, som frykter «en prisøkning på behandlinger og en marginalisering av indiske selskaper».

I denne konteksten venter de nervøst på utfallet av forhandlingene mellom EU og India. Siden toppmøtet i februar har ingenting lekket ut om innholdet i forhandlingene. Det eneste positive punktet på dette stadiet er at EU har gått med på å fjerne klausulen om dataeksklusivitet som unionen hadde introdusert i avtaleutkastet. «Det dreier seg om å gi rettighetshaverne eksklusiv rett til ethvert aspekt knyttet til et produkt: utforming, markedsføring, dosering, formler, kliniske forsøk, forskning og utvikling, generisk produksjon,» forklarer Leena Menghaney, indisk koordinator for Leger uten grensers kampanje for tilgang til livreddende medisiner. «Et klassisk eksempel er colchicin i USA. Dette legemiddelet har blitt brukt mot gikt i tre tusen år. Virkningsstoffet ble isolert allerede på 1800-tallet, dermed er det umulig å patentere det. Likevel har FDA, med henvisning til klausulen om dataeksklusivitet, nylig gitt et selskap som produserer colchicin eksklusiv rett til å markedsføre det. Siden fikk det i forlengelsen status som rettighetshaver. Prisen på legemiddelet steg dermed fra 0,09 dollar til 4,85 dollar, fem ganger den opprinnelige prisen.»

1 Pressemelding fra EU-kommisjonen, 13. februar 2012.

2 «Global pharma looks to India: Prospects for growth», PricewaterhouseCoopers, London, april 2010.

3 «L’OMS déplore les saisies de medicaments génériques indiens par l’UE» (WTO kritiserer EUs beslaglegging av generiske medisiner fra India), AFP, 21. mai 2010.

4 «Oxfam calls on EU not to shut down ‘pharmacy of the developing world’», Oxfam, 9. februar 2012.

5 «Pfizer, Ranbaxy tie up with ITC to sell over-the-counter products in rural areas», Madras, 11. juli 2011, www.thehindubusinessline.com.

6 «A powerful push for US firm’s patent», Mint, New Delhi, 7. desember 2010.

7 «All depends on what I can handle: YK Hamied», Business Today, Noida (India), 3. august 2011.