Rancière, kunst og politikk

Den franske filosofen Jacques Rancière har i over tretti år skjøvet på de tradisjonelle grensene mellom politikk og ikke-politikk.

Hvordan kan et demokrati sikre lik tilgang til ordene i kulturen og et fritt offentlig ordskifte? Hvilke veier bør man gå for å styrke individets stemme i skolen eller på arbeidsplassen, og den kollektive stemmen i sosiale stridsspørsmål? Hvilke midler skal man bruke?

For å svare på disse spørsmålene har den franske filosofen Jacques Rancière i over tretti år skjøvet på de tradisjonelle grensene mellom politikk og ikke-politikk. Han vektlegger dissensus, tankearbeidet som setter spørsmålstegn ved samfunnshierarkiet og dets normalisering, for å forstå hvordan reguleringene som påtvinges oss har blitt dannet, i politikken så vel som i kunsten. To verk viser hva som står på spill her: i Aisthesis[ref]Jacques Rancière, Aisthesis. Scènes du régime esthétique de l’art (Aisthesis. Scener fra kunstens estetiske regime), Galilée, Paris, 2011.[/ref] analyserer Rancière frigjøringen i kunsten, og i det kompromissløse intervjuet La Méthode de l’égalité[ref]Jacques Rancière, La Méthode de l’égalité. Entretien avec Laurent Jeanpierre et Dork Zabunyan (Likhetens metode. Samtale med Laurent Jeanpierre og Dork Zabunyan), Bayard, Montrouge, 2012.[/ref] utfordrer han verkets enhet ved å sette politiske og estetiske begreper opp imot hverandre. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Default thumbnail
Forrige sak

Krigstider

Default thumbnail
Neste sak

Symbiosen

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den

0 kr 0