Rancière, kunst og politikk

Den franske filosofen Jacques Rancière har i over tretti år skjøvet på de tradisjonelle grensene mellom politikk og ikke-politikk.

Hvordan kan et demokrati sikre lik tilgang til ordene i kulturen og et fritt offentlig ordskifte? Hvilke veier bør man gå for å styrke individets stemme i skolen eller på arbeidsplassen, og den kollektive stemmen i sosiale stridsspørsmål? Hvilke midler skal man bruke?

For å svare på disse spørsmålene har den franske filosofen Jacques Rancière i over tretti år skjøvet på de tradisjonelle grensene mellom politikk og ikke-politikk. Han vektlegger dissensus, tankearbeidet som setter spørsmålstegn ved samfunnshierarkiet og dets normalisering, for å forstå hvordan reguleringene som påtvinges oss har blitt dannet, i politikken så vel som i kunsten. To verk viser hva som står på spill her: i Aisthesis analyserer Rancière frigjøringen i kunsten, og i det kompromissløse intervjuet La Méthode de l’égalité utfordrer han verkets enhet ved å sette politiske og estetiske begreper opp imot hverandre. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Krigstider

Default thumbnail
Neste sak

Symbiosen

Andre saker om Kunst

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet»

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.