Uten hensyn til politisk risiko

I høst har Astrup Fearnley-museet møtt mye kritikk for sin nye hovedsponsor Lundin Petroleum. Oljeselskapet som er tungt inne på norsk sokkel, er kjent som en av verstingene i internasjonal oljebransje.

Lundin-konsernet eies av familien Lundin og har en anslått verdi på over 100 milliarder kroner. Konsernet ble strartet av Adolf H. Lundin (1932–2006). I 1972 fikk Lundin og hans partner nyss om et lovende oljefelt utenfor Qatar. For å omgå sin egen advokats motforestillinger mot smøring, veddet Adolf en million dollar med emiren av Qatar på at det kom til å regne neste dag. Da regnet ikke kom «var begge fornøyde» og Adolf hadde sikret seg sin første oljekonsesjon, ifølge hans autoriserte biografi Med olje i ådrorna och guld i blick. 1

Etter hvert utviklet Lundin en egen forretningsstrategi. De så etter potensielle olje- og mineralressurser i land hvor andre selskaper ikke ønsket å være, hvor de skaffet letekonsesjoner, gjerne gjennom små datterselskaper. Lundins etter hvert gode rykte for avkastning gjorde at funn fikk aksjekursene til å gå gjennom taket og dermed gikk selskapene ofte i pluss allerede før den ordinære driften var i gang. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Perverterte ritualer

Neste sak

Brasils skjeve kompass

Mer Kunst

Den kloge narrer den teatralske

Frida Kahlo og Maverick Modigliani er to vidt forskellige bud på et kunstnerportræt. Den ene konventionel og klog, den anden visuelt ambitiøs, men også rigeligt teatralsk og insisterende.

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste omveltningene i samtiden og nazismens framvekst.

Revolusjonen ifølge Chagall

Kunstrevolusjonen etter 1917 blir oftere forbundet med Kasimir Malevitsj enn Marc Chagall. Chagall bidro imidlertid også med en kunstskole hvor avantgarden møtte folket.

Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?

Et maleri av Emmett Till, en svart tenåring fra Chicago som ble drept i 1955, har fått rasismebeskyldninger til å hagle på begge sider av Atlanteren. Striden dreier seg imidlertid ikke om rasistisk kunst, men om hvem som skal få profittere på antirasismen.

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet» inni eller rundt dem. Siden har hun lagd monumentale avstøpninger av tomrommene i hele hus. I disse dager vises en retrospektiv utstilling av verkene hennes på Tate Britain.

0 kr 0