Framtiden til Syrias alawitter, minoriteten Assad-familien tilhører, står på spill i borgerkrigen. Minoriteten som utgjør rundt ti prosent av befolkningen, holder til i deres historiske vugge i fjellene langs middelhavskysten og byer som Damaskus og Homs, dit mange har flyttet. Selv om alawittenes tro er knyttet til sjiaislam, er de en særegen gruppe som for bare noen tiår siden hadde overbevisninger som sto relativt fjernt fra islam. En del alawitter har flyttet til byene og blitt «islamiserte», mens andre har blitt værende på landsbygda og bevart sin esoteriske tro. Det finnes lite pålitelig informasjon om troen deres. Under Assad-familiens styre har temaet alltid vært tabu. Ingen har turt å snakke offentlig om alawittene. De har derfor blitt kalt «tyskere» på grunn av likheten mellom ordene på arabisk (alawiyyin og almaniyyin).
I dag spør mange seg om alawittene vil splittes eller droppe støtten til regimet. Av frykt for å bli utstøtt av sine egne har få alawitter sluttet seg til opposisjonen. De holder sammen av frykt for represalier og en overbevisning om at ingen kan løse de økonomiske problemene og skape virkelige politiske endringer. Nølingen deres kan til en viss grad forklares av en lang historie med religiøs splid, forfølgelse og undertrykkelse helt tilbake til den gang de ble kalt nusairier. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
