Forskjellen mellom Norge og Finland

I motsetning til finske elever, havner de norske elevene rundt gjennomsnittet i OECD i lesing, matematikk og naturfag. Skolesystemene i Norge og Finland har mye til felles. Begge har satset på enhetsskolen og har få privatskoler. Begge land har skoletimer på 45 minutter og tre fjerdedeler av lærerne er kvinner. Norske og finske jenter leser mer på fritiden og gjør det bedre på skolen enn guttene.

I Finland kreves det av lærere på alle trinn at de har fem års universitetsutdanning. Lærerne nyter stor respekt i samfunnet, noe som har ført til høye krav for å komme inn på lærerutdanningen, og enda høyere krav for å få jobb som lærer. Dette har ført til et stort overskudd av lærere, men de er generelt høyt ettertraktet i det øvrige jobbmarkedet, så få går arbeidsledige. I Norge er det lærermangel og fire prosent av lærerstanden er ufaglærte.

De finske lærerne har også stor frihet til å skreddersy undervisningen for at de best mulig kan nå læringsmålene. Landet har ikke inspeksjoner, nasjonale prøver eller offentliggjøring av skolenes testresultater. Finlands utdanningsminister Henna Virkunnen forklarer det slik: «Vårt utdanningsregime er basert på tillit og samarbeid. Når vi bruker tester og evalueringer, bruker vi det ikke til å kontrollere lærerne, men til utvikling. Vi stoler på lærerne.» (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Protest med konkrete krav

Neste sak

Taus kamp om tiden

Mer Utdanning

Kina kopierer Harvard

President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Vestens arvelige meritokrati

Ordet meritokrati ble oppfunnet på 1950-tallet som en advarsel mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.

Akademisk anglifisering

Middelmådig engelsk blir stadig mer utbredt som universitetsspråk på bekostning av nasjonale språk. I Nederland er engelsk nå dominerende.

Hemmeligheten bak den finske skolen

Alt fra franske liberalister til britiske trotskister valfarter til Finland for finne ut hva som gjør at landets skole kommer ut på topp i de internasjonale rangeringene. Finnene selv bryr seg lite om rangeringene og ser på skolevesenets suksess som del av en helhet.

0 kr 0