Utdanning

Forskjellen mellom Norge og Finland

I motsetning til finske elever, havner de norske elevene rundt gjennomsnittet i OECD i lesing, matematikk og naturfag. Skolesystemene i Norge og Finland har mye til felles. Begge har satset på enhetsskolen og har få privatskoler. Begge land har skoletimer på 45 minutter og tre fjerdedeler av lærerne er kvinner. Norske og finske jenter leser mer på fritiden og gjør det bedre på skolen enn guttene.

Posted on


I Finland kreves det av lærere på alle trinn at de har fem års universitetsutdanning. Lærerne nyter stor respekt i samfunnet, noe som har ført til høye krav for å komme inn på lærerutdanningen, og enda høyere krav for å få jobb som lærer. Dette har ført til et stort overskudd av lærere, men de er generelt høyt ettertraktet i det øvrige jobbmarkedet, så få går arbeidsledige. I Norge er det lærermangel og fire prosent av lærerstanden er ufaglærte.

De finske lærerne har også stor frihet til å skreddersy undervisningen for at de best mulig kan nå læringsmålene. Landet har ikke inspeksjoner, nasjonale prøver eller offentliggjøring av skolenes testresultater. Finlands utdanningsminister Henna Virkunnen forklarer det slik: «Vårt utdanningsregime er basert på tillit og samarbeid. Når vi bruker tester og evalueringer, bruker vi det ikke til å kontrollere lærerne, men til utvikling. Vi stoler på lærerne.»

Finland har få kartleggingsprøver og alle er anonyme. I 2001 ble Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen nedsatt for å evaluere kvaliteten ved norske skoler. Utvalget konkluderte blant annet med at elevene ved norske skoler ble for lite evaluert og anbefalte nasjonale prøver for å bøte på dette. Dagens kartleggingsprøver ble innført over et nokså kort tidsrom – TIMSS i 1995, PISA i 2000, PIRLS i 2001 og Nasjonale prøver i 2004. I dag har Norge også statlige kartleggingsprøver og eventuelle regionale kartleggingsprøver.

Finske barn starter på skolen et år senere enn de norske, i tillegg går finske elever i 1.–6. klasse to og en halv time mindre på skolen i uka enn de norske. Når finske elever måles av PISA, har de dermed 14,5 prosent mindre undervisning bak seg enn de norske.2 Finland er faktisk et av landene i OECD med færrest obligatoriske skoletimer.

Læreplanen i den finske niårige grunnskolen har 37 prosent flere naturfagstimer enn den norske, men 32 prosent færre morsmålstimer og 24 prosent færre mattetimer. Finske elever skårer likevel høyere i disse fagene.

Alle finske skolebarn har krav på gratis skolemat hver dag. Finske barn har sjelden mer enn en halvtime med lekser om dagen.3

© norske LMD



1 Huffington Post, 17. mars 2011.

2 OECD, Education at a glance, 2012

3 Wall Street Journal, 29. februar 2008.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver