Forskjellen mellom Norge og Finland

I motsetning til finske elever, havner de norske elevene rundt gjennomsnittet i OECD i lesing, matematikk og naturfag. Skolesystemene i Norge og Finland har mye til felles. Begge har satset på enhetsskolen og har få privatskoler. Begge land har skoletimer på 45 minutter og tre fjerdedeler av lærerne er kvinner. Norske og finske jenter leser mer på fritiden og gjør det bedre på skolen enn guttene.

I Finland kreves det av lærere på alle trinn at de har fem års universitetsutdanning. Lærerne nyter stor respekt i samfunnet, noe som har ført til høye krav for å komme inn på lærerutdanningen, og enda høyere krav for å få jobb som lærer. Dette har ført til et stort overskudd av lærere, men de er generelt høyt ettertraktet i det øvrige jobbmarkedet, så få går arbeidsledige. I Norge er det lærermangel og fire prosent av lærerstanden er ufaglærte.

De finske lærerne har også stor frihet til å skreddersy undervisningen for at de best mulig kan nå læringsmålene. Landet har ikke inspeksjoner, nasjonale prøver eller offentliggjøring av skolenes testresultater. Finlands utdanningsminister Henna Virkunnen forklarer det slik: «Vårt utdanningsregime er basert på tillit og samarbeid. Når vi bruker tester og evalueringer, bruker vi det ikke til å kontrollere lærerne, men til utvikling. Vi stoler på lærerne.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Protest med konkrete krav

Default thumbnail
Neste sak

Taus kamp om tiden

Andre saker om Utdanning

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.