Ordet meritokrati ble oppfunnet på 1950-tallet som en advarsel mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.
Middelmådig engelsk blir stadig mer utbredt som universitetsspråk på bekostning av nasjonale språk. I Nederland er engelsk nå dominerende.
Alt fra franske liberalister til britiske trotskister valfarter til Finland for finne ut hva som gjør at landets skole kommer ut på topp i de internasjonale rangeringene. Finnene selv bryr seg lite om rangeringene og ser på skolevesenets suksess som del av en helhet.
I motsetning til finske elever, havner de norske elevene rundt gjennomsnittet i OECD i lesing, matematikk og naturfag. Skolesystemene i Norge og Finland har mye til felles. Begge har satset på enhetsskolen og har få privatskoler. Begge land har skoletimer på 45 minutter og tre fjerdedeler av lærerne er kvinner. Norske og finske jenter leser mer på fritiden og gjør det bedre på skolen enn guttene.
Det ensidige fokuset på utdanning som botemiddel mot sosiale ulikheter fortrenger den åpenbare og eneste løsningen på sosiale ulikheter.
Stadig flere amerikanske familier velger å ta barna ut av skolen for å undervise dem selv. De offentlige skolene har fått et svært dårlig rykte etter flere massakre de siste årene og budsjettkutt. Samtidig er mange misfornøyde med hva som læres.
Man kan konkurrere om kunnskap, men ikke fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet. Dette er ikke forbruksgoder, men livsformer som må dyrkes etter sin egen art.
Kvinderne kommer i overtal på en række uddannelser. Positivt for magtfordelingen, men uheldigt for universiteterne, mener kritiker af ?den feminiserede studiekultur?