Permanent krigstilstand i Nagorno-Karabakh

20 år etter at armenske styrker inntok Sjusja, har våpenhvilen i fjellene i Nagorno-Karabakh aldri vært skjørere. Aserbajdsjans massive opprustning de siste årene skaper frykt for at kampene skal blusse opp igjen, med uvisse konsekvenser for hele Kaukasus.

«Ikke se mer enn 15 sekunder. Senk hodet etterpå.» Gjennom et skyteskår i betongen ser jeg piggtrådgjerder og to hundre meter lenger framme den første rekken av aserbajd­sjanske soldater. Den armenske skyttergraven i regionen Askeran minner om første verdenskrig: spartanske bunkere, sandsekker, en liten vedovn mot vinterkulden og noen rustne hermetikkbokser hengt opp for å varsle om snikangrep på natta. Tre soldater er på vakt. De er alle 20 år gamle og kommer fra Jerevan, Armenias hovedstad. Befalet deres sier fronten er relativt rolig i dag.

«I går brøt fienden våpenhvilen 18 ganger. Vi gjorde det bare en gang,» sier generalløytnant Movses Hakobian, Nagorno-Karabakhs forsvarsminister. «Langs hele den 300 kilometer lange frontlinjen, må vi holde hodet nede, vi vet aldri om de vil skyte. Vi er i krig hver dag.» Åtte soldater ble drept i skuddvekslinger på to dager i juni. Frontlinjene har ikke flyttet på seg etter at den siste våpenhvilen ble signert i Moskva 16. mai 1994. Den gang gikk de aserbajdsjanske myndighetene med på en våpenstillstand for å unngå et knusende nederlag. Armenerne hadde nettopp tatt kontroll over den tidligere autonome regionen Nagorno-Karabakh og store områder i nærheten – alt i alt 13 prosent av den tidligere sovjetrepublikken Aserbajdsjan. Siden har soldater og skarpskyttere vært på vakt natt og dag, ofte mindre enn hundre meter fra hverandre. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

En mann og en kvinne

Default thumbnail
Neste sak

Alawittenes underlige skjebne

0 kr 0