Fra risbolle til risikosamfunn

Kina er i ferd med å bli et individsentrert samfunn. Kineserne er nå blant de mest deprimerte i verden, og selvhjelpslitteratur har overtatt for Maos Lille røde på bestselgerlistene.

Ved inngangen til svømmebassenget i det gamle ærverdige Donghu Hotel i Shanghai henger det et skilt: «Kunder med hepatitt, hjertesykdommer, psykose og andre smittsomme sykdommer har ikke adgang til bassenget.» I Kina har psykiske lidelser lenge vært stigmatisert på linje med aids og hepatitt C. Men med eksplosjonen av depresjon og andre psykiske lidelser hos unge kinesere og intens individualisering blir ikke psykiske lidelser lenger sett på som smittsomme, og psykologi og psykiatri ikke lenger betraktet som farlig og dekadent.

Depresjon var så å si en helt ukjent psykologisk kategori og diagnose i Kina helt fram til tidlig på 1990-tallet. I dag er kineserne tilsynelatende blant de mest deprimerte i verden, og det er de som ble født under ettbarnspolitikken som lider mest. 190 millioner kinesere, eller 13,5 prosent av befolkningen, har nå psykiske problemer, med angst, depresjoner og rusmisbruk som de hyppigst forekommende lidelsene, ifølge tall fra Det kinesiske helsedepartementet. Nasjonale epidemiologiske undersøkelser fra 1982 og 1993 viste mindre enn 0,5 prosent forekomst av depresjon i befolkningen. Over halvparten av de spurte i en ny undersøkelse blant unge voksne oppgir nå en følelse av sterkt press fra omgivelsene, mens svært mange unge høyt utdannede arbeidstakere sliter med utmattelse, søvn- og spiseforstyrrelser, nedstemthet og ensomhet.2 Den oppvoksende generasjonen «småkeisere» lever under et sterkt krysspress mellom forestillingen om selvrealisering, et krevende arbeidsliv og familiens forventninger. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Irak-diplomatiet fra innsiden

Default thumbnail
Neste sak

Krise, hvilken krise?

Andre saker om Psykologi

Virtuell sykdom

Internetts utbredelse har endret måten vi arbeider, tar utdanning og sosialiserer på. Vi er blitt avhengige

På sporet av depresjonen

Den amerikanske skribenten George Scialabbas legejournaler fra førti år med kronisk depresjon røper et skifte i

For barnets beste

EU har bestemt at «fravær av følelsesmessig tilgjengelighet» og «manglende evne til å vektlegge barnets sosiale

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.