Reform for storbankene

Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.

«Dette året har vært ekstremt tøft, spesielt for de mest sårbare i våre samfunn. Men vi angriper roten av problemet: Offentlige finanser er på bedringens vei. Konkurransedyktigheten til de minst konkurransedyktige blir stadig bedre. Det ryddes opp i finanssektoren. Styringsarkitekturen gjør framskritt. Uten å være selvtilfreds, mener jeg det finnes grunner til å være positiv og jeg tror at investorene og partnerne ser det.» Slik gledet EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, seg over avtalen om en bankunion som Det europeiske råd ble enige om 14. desember 2012.

Overrumplet av en finanskrise de ikke taklet, har EU-lederne i månedsvis forsøkt å reformere tilsynet med bankene. På EU-toppmøtet i juni 2012 ga de europeiske regjeringene EU-kommisjonen i oppgave å komme med detaljerte forslag. I september offentliggjorde Kommisjonen sitt forslag, med en tydelig føderal innretning, som den kalte et «kvantesprang» for EU. Tiltakene ble til slutt vedtatt på toppmøtet i desember 2012. Det består av tre hoveddeler: et sentralisert finanstilsyn ledet av Den europeiske sentralbanken (ESB), et europeisk fond for innskuddsgaranti og en felles konkursordning for banker. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Sør-Afrikas nye apartheid

Default thumbnail
Neste sak

Teltene i Ulan Bator

Andre saker om EU

Default thumbnail

Nytteløs Brexit

EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.