Reform for storbankene

Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.

«Dette året har vært ekstremt tøft, spesielt for de mest sårbare i våre samfunn. Men vi angriper roten av problemet: Offentlige finanser er på bedringens vei. Konkurransedyktigheten til de minst konkurransedyktige blir stadig bedre. Det ryddes opp i finanssektoren. Styringsarkitekturen gjør framskritt. Uten å være selvtilfreds, mener jeg det finnes grunner til å være positiv og jeg tror at investorene og partnerne ser det.» Slik gledet EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, seg over avtalen om en bankunion som Det europeiske råd ble enige om 14. desember 2012.

Overrumplet av en finanskrise de ikke taklet, har EU-lederne i månedsvis forsøkt å reformere tilsynet med bankene. På EU-toppmøtet i juni 2012 ga de europeiske regjeringene EU-kommisjonen i oppgave å komme med detaljerte forslag. I september offentliggjorde Kommisjonen sitt forslag, med en tydelig føderal innretning, som den kalte et «kvantesprang» for EU. Tiltakene ble til slutt vedtatt på toppmøtet i desember 2012. Det består av tre hoveddeler: et sentralisert finanstilsyn ledet av Den europeiske sentralbanken (ESB), et europeisk fond for innskuddsgaranti og en felles konkursordning for banker. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Sør-Afrikas nye apartheid

Neste sak

Teltene i Ulan Bator

Mer EU

Å selge Audi-er i Myanmar

For øyeblikket vrimler det med prosjekter om «verden etterpå», men de vil alle forbli like vidløftige som nytteløse så lenge de ikke angriper selve arkitekturen i EU.

Nytteløs Brexit

EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes reaksjon på USA «fredsplanen» for Israel-Palestina-konflikten.

Gülenistenes europeiske håp

Etter det mislykkede statskuppet i Tyrkia i 2016 har mange av Fethullah Gülens tilhengere flyktet til Europa, hvor den interne kampen om bevegelsens framtid nå pågår for fullt.

Hvem valgte Ursula von der Leyen?

Flere hundre millioner europeiske velgere har blitt ført bak lyset av en svart/hvitt-fortelling om at politikken i EU dreier seg om en politisk kamp mellom liberalere og populister.

Den europeiske papirhæren

Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.

0 kr 0