Et annet Brasil

For første gang på tjue år har store demonstrasjoner rystet Brasil. Et år før presidentvalget i 2014 gjør president Rousseff lurt i å lytte til demonstrantenes krav om mindre korrupsjon og bedre offentlige tjenester.

«Fredelige demonstrasjoner er en legitim del av den demokratiske prosessen.» Etter nok en dag med store demonstrasjoner, kunne det virke som om president Dilma Rousseffs pressemelding 17. juni 2013 overså det viktigste: Landet har ikke opplevd så massive demonstrasjoner siden slutten på diktaturet i 1985 – foruten muligens i 1992, da folket gikk ut i gatene i protest mot korrupsjonen i Fernando Collor de Mellos regjering, som ble tvunget til å gå av. Dagen etter pressemeldingen gikk 200 000 i demonstrasjonstog, særlig i São Paulo, Rio de Janeiro og hovedstaden Brasilia, der de okkuperte kongressen i flere timer.

Som så ofte står ikke gnisten i forhold til brannen. Innbyggerne i São Paulo begynte 11. juni å protestere mot prisøkning på bussbilletten (fra 3 til 3,20 real). Andre sluttet seg raskt til dem, særlig i Rio de Janeiro, der de protesterte mot de enorme summene som brukes på forberedelsene til fotball-VM og OL – totalt rundt 50 milliarder real (135 milliarder kroner) i et land som har noen av verdens største sosiale ulikheter. I tillegg til disse kom de mange innbyggerne som er lut lei av den utbredte korrupsjonen, og alle brasilianerne som sliter med å sikre familiene sine anstendige helsetjenester og god utdannelse. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Drøm og dåd

Neste sak

Erdogans plan

Mer Brasil

Bolsonaros astrolog

Bak valgseieren til Jair Bolsonaro i oktober 2018 finner vi en tidligere astrolog og rabiat antikommunist

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand

0 kr 0