På vegne av venner

Franske tegneserier har gjennomgått et paradigmeskifte. Fra litteraturbaserte verdikriterier til normer fra billedkunsten. Toneangivende Emmanuel Guibert overskrider tegneseriens tradisjonelle uttrykk med hybrid av foto og tegning.

september 2013

Blant skrytevideoene på YouTube er det også en del tegneserieskapere som demonstrerer ferdighetene sine. En av mine favoritter er Emmanuel Guiberts «Drawing With Water». Etter å ha laget et omriss med vann, heller Guibert blekk på papiret. Det flyter utover og tegner figuren av seg selv. Det er like elegant gjort som det er imponerende å se på.

Guibert, som ble født 21. april 1964 i Paris der han fortsatt bor og arbeider, tilhører den såkalte nybølgen av franske serieskapere. I mine øyne er han den kunstnerisk mest interessante. Han er ekstremt stilbevisst. Hver bok har en nøye tilpasset, og til dels svært ulik, utførelse. Guibert er dessuten en framragende dokumentarist, med en annen tilnærming enn Joe Saccos seriejournalistikk.

L’Enfance d’Alan
– Alans barndom – er Guiberts seneste utgivelse, om vennen Alan Ingram Copes oppvekst i California på 1920- og 1930-tallet. Biografien har fått både Grand Prix de la Critique fra det franske tegneseriekritikerlaget og bokhandlernes tegneseriepris. Det er en nydelig tegnet bok. Impresjonistisk og antydende, i solrike kontraster. Samtidig er miljøbeskrivelsen spesifikk, med bygninger og interiør detaljert tegnet. En del sekvenser er likevel helt uten miljøtegning. De hvite flatene konsentrerer blikket på personene i rutene, og illustrerer mangelen på eksakte minner om omgivelsene rundt hendelsen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal