Syrias trofaste venn

Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran støttet Syria, på tross av store religiøse og politiske forskjeller. Med en stadig mer brutal borgerkrig og en ny president i Teheran løper tiden ut for alliansen. Ledende skikkelser i Iran snakker nå åpent om et Syria uten Bashar al-Assad.

I 1978 bestemte ayatollah Khomeini seg for å forlate irakiske Nadjaf, hvor han hadde vært i eksil siden 1964, for å unnslippe presset fra Saddam Husseins baath-regime. Enkelte av hans nærmeste anbefalte ham å dra til Syria, som også var styrt av et baath-parti, men en gren som definitivt var fiendtlig innstilt til den irakiske statslederen. Ayatollahen valgte til slutt Frankrike. På tross av mistroen ble Assad-familiens Syria en strategisk alliert av den islamske republikken ayatollahen etablerte året etter i Iran. I tretti år trakk de begge fordel av dette militært og økonomisk.

Flere elementer bidro til denne alliansen. Etter Camp David-avtalen mellom Anwar Sadat og Menachem Begin i 1978 og freden mellom Israel og Egypt, måtte Hafez al-Assad finne en erstatning for Egypt. Syria ble etter hvert en unnværlig alliert for Iran. Landet fordømte blant annet den irakiske invasjonen i september 1980, i motsetning til de arabiske monarkiene i Persiabukta. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0