//

På krigsstien

I valgkampen gikk Donald Trump imot regimeendringspolitikken, det vil si amerikanske angrepskriger. Men enhver fred som avhenger av Trump og hans evne til å tøyle sine glefsende rådgivere, er en ytterst skjør fred.

Irans to hærer

USA synes fast bestemt på å starte en ny krig i Midtøsten, denne gang mot Iran. Vil den iranske hæren og ikke minst revolusjonsgarden klare å stå imot et amerikansk angrep?

/

Trumps iranske diktat

8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.

Irans kvinner gir seg ikke

Hvordan vil Iran åpne seg for verden? Sanksjonen mot Iran skal gradvis lettes. 36 år etter den islamske revolusjonen spiller kvinnene en viktig rolle. 60 prosent av studentene er kvinner. Men kampen har bare så vidt begynt.

Verden sett med iranske øyne

Atomavtalen som ble underskrevet i november er et stort skritt mot forsoning mellom Washington og Teheran. Det iranske lederskapet virker fast bestemt på å innlede en konstruktiv dialog med USA.

Syrias trofaste venn

Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran støttet Syria, på tross av store religiøse og politiske forskjeller. Med en stadig mer brutal borgerkrig og en ny president i Teheran løper tiden ut for alliansen. Ledende skikkelser i Iran snakker nå åpent om et Syria uten Bashar al-Assad.

En iransk hverdag

EU og USAs økonomiske sanksjoner mot Iran har nå trådd i kraft for fullt. Befolkningen merker det i hverdagen. Le Monde diplomatiques persiske redaktør har besøkt sin barndoms ferieby Gorgan nord i Iran.

Nederlagsdømte sanksjoner

Enkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men på lengre sikt vil de politiske, økonomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.

Iransk sommer uten vår

En nyskapende dokumentarserie undersøker hvor det ble av den «arabiske våren» etter den «iranske sommeren», mens kjærlighetsfabelen Habibi skildrer islam og kristendommens fellesskap. Kan omveltninger komme innenfra gjennom konfrontasjon med det islamske prestestyret eller utenfra gjennom forsoning?

Iran neste?

Kulene som dreper kan være sjia eller sunni, moderate eller radikale, pro-vestlige eller «anti-imperialistiske». Det kan ofrene også. Men regimene som skyter, ligner hverandre. Regimet i Tripoli har dessuten erstattet kallet om verdensrevolusjonen med vakthold ved EUs grenser.

Digitalt angrep mot Iran

Samtidig som forhandlingene om Irans atomprogram startet i Istanbul i januar, dukket det opp noen sensasjonelle avsløringer: Dataviruset Stuxnet som rammet Iran skal ha blitt utviklet i Israel med amerikansk hjelp.

Iran oppdager Latin-Amerika

Etter at Ahmadinejad ble valgt til president i 2005 har han besøkt de fleste landene i Latin-Amerika. De ideologiske forskjellene er store, men de økonomiske interessene tetter gapet. Alliansen mellom Teheran og Latin-Amerika minner oss om at man i geopolitikken ikke alltid velger sine allierte.

Business og undertrykkelse

Denne måneden feires 31-årsjubileum for den iranske revolusjonen. De sosiale omveltningene etter 1979 får regimet til å nøle mellom kompromiss og undertrykkelse i møte med de økende protestene. Vil den mektige Revolusjonsgarden gi etter?

I maktens hule hånd

Den aktuelle politiske krisen i Iran er et resultat av indre splittelser som har eksistert i regimet siden revolusjonen i 1979. Valgfusket og regimets brutale reaksjon på demonstrasjonene er i ferd med å fjerne det politisk-religiøse lederskapets siste rest av legitimitet. Det store spørsmålet er imidlertid hvor det iranske folkets frihetslengsel leder hen: Mot et liberalt demokrati eller tilbake til den islamske revolusjonens røtter?

Nasjonalisme og mistenksomhet

I følge det statlige fjernsynet i Iran skal flere av demonstrantene som er blitt arrestert de siste ukene ha tilstått at de opptrådte «under påvirkning av BBC og Voice of America». De offisielle mediene fordømmer til det kjedsommelige vestlig innblanding–i første rekke fra Storbritannia, som har fått to diplomater utvist. Man kunne se dette utelukkende som propaganda fra en stat som utpeker syndebukker til folkets allmenne fordømmelse. Bortsett fra at i det iranske folkets kollektive hukommelse har landets nyere historie vært brennmerket av nettopp utenlandsk intervensjon og forsøk på oppstykking. I første rekke i regi av det «svikefulle Albion», som i dag utpekes til fiende nummer én, selv foran USA.

Det kapitalistiske Iran

I likhet med det iranske presidentvalget i 2005 vil denne månedens valg i stor grad dreie seg om interne problemer. «Reformistkandidatene» tapte for fire år siden fordi de ikke hadde noen klar løsning på de sosiale problemene, mens Mahmoud Ahmadinejad lovte å «legge oljepengene på folkets bord». Nå må han svare for sin økonomiske politikk overfor et stadig mektigere iransk næringsliv.

Fra Irak til Iran

USA VS. IRAN: For tiden er Iran i USAs øyne den store fienden. USAs språkbruk blir stadig mer aggressiv. Men er Iran virkelig dette skumle, mangehodete uhyret som Washington melder om? Hvor stor er atomfaren? I over 15 år har amerikanske rapporter meldt at Iran ville få atombomben i løpet av to eller tre år. Men Iran besitter fortsatt ikke atomvåpen. I tillegg er landets presteskap splittet over Irans styreform. Bruker Bush Iran som en avledningsmanøver for problemene i Irak?

Iran: krig eller diplomati?

CIA har det siste tiåret utført hemmelige operasjoner mot regimet i Teheran. Men fram til nå har de måtte gå gjennom stedfortredere, som Pakistan og Israel. Bush har nå formalisert disse operasjonene gjennom et «hemmelig» direktiv. Hva vil opptrappingen føre til?

Teherans transseksuelle mænd

Den kvindelige instruktør Sharareh Attari har fået tilladelse af Ministeriet for Islamisk Retledning og Kultur til at vise sin film om transseksuelle i hjemlandet. Men kun én gang. Iran har siden revolution i 1979 været underlagt islamisk lovgivning, og aktive homoseksuelle kan idømmes dødsstraf. Hvordan kan Irans dybt konservative præstestyre støtte et så kontroversielt fænomen som kønsskifteoperationer? Ud fra et traditionelt islamistisk synspunkt burde et kønsskifte være den ultimative manifestation af en dekadent vestlig kultur.