Dataspillet ble oppfunnet på begynnelsen av 1960-tallet av informatikkstudenter ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Siden har det endret seg mye. I dag befinner det seg ved et vendepunkt som mange andre kulturformer har opplevd før. Mediets status skifter fra å være ansett som folkelig underholdning – «en fritidssyssel for folk uten dannelse», sa den franske forfatteren Georges Duhame om filmen på 1930-tallet – til å få estetisk anerkjennelse. Dataspillet er i dag blitt kultur og som så mange andre kulturformer dras det mellom industriell produksjon og kreative amatører.
I et kulturhistorisk, og populærkulturelt, perspektiv gir dette mening. I tillegg til en betydelig reorientering i måtene å spille på, vitner dette om dannelsen av nye forbindelser mellom bilder og fiksjoner. Men dataspill dreier seg om mer enn lek: Det er den eneste kulturformen som praktiseres, på godt og vondt, innenfor dagens sentrale maktteknologi, nemlig informatikken. Og den eneste som går hånd i hånd med «tallfestingen» av verden. Spillenes gjenstander er selv programmer, databaser, simulerte systemer. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
