Essayet som livsform

Essayet er ikke bare en litterær form, eller en måte å tenke på. Det er også en modell for hvordan vi kan leve. To nye essaysamlinger kan gi oss en pekepinn om hvordan.

«Essayisten veksler mellom det private og det offentlige. Han er både og»
Arne Melberg.

Hvorfor er det slik at kunsten og litteraturen de siste to hundre årene har ønsket seg et møte mellom liv og kunst, men sjelden fått det til? Verken den realistiske romanen eller romantik-kens universalkunst klarte det, ei heller dagens «engasjerte» kunst. Svaret er enklere enn vi tror: Kunsten næres ofte av en avstand fra det virkelige livet – den vil skyve fra seg hverdagen, det trivielle, kroppen, døden, skitten. Kunsten markerer avstand til det faktisk eksisterende individet gjennom å foretrekke en idealisert utgave av hverdagsmennesket. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Patos bit for bit

Neste sak

Blindhet og innsikt

Mer Litteratur

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem

Tilfældets musik

Over ti år efter hendes bortgang, er Inger Christensen genstand for en ny opmærksomhed, der får

0 kr 0