Essayet som livsform

Essayet er ikke bare en litterær form, eller en måte å tenke på. Det er også en modell for hvordan vi kan leve. To nye essaysamlinger kan gi oss en pekepinn om hvordan.

«Essayisten veksler mellom det private og det offentlige. Han er både og»
Arne Melberg.

Hvorfor er det slik at kunsten og litteraturen de siste to hundre årene har ønsket seg et møte mellom liv og kunst, men sjelden fått det til? Verken den realistiske romanen eller romantik-kens universalkunst klarte det, ei heller dagens «engasjerte» kunst. Svaret er enklere enn vi tror: Kunsten næres ofte av en avstand fra det virkelige livet – den vil skyve fra seg hverdagen, det trivielle, kroppen, døden, skitten. Kunsten markerer avstand til det faktisk eksisterende individet gjennom å foretrekke en idealisert utgave av hverdagsmennesket. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Patos bit for bit

Default thumbnail
Neste sak

Blindhet og innsikt

Andre saker om Litteratur

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.