Fisk, fosfater og fengsel

Det er umulig å telle alle lastebilene med blekksprut og fisk på hovedveien mellom El Aaiún, den store byen nord i Vest-Sahara, og Dakhla 500 kilometer lenger sør. Vest-Saharas kystlinje er 1200 kilometer lang og havet her er blant de mest fiskerike i verden. Ifølge en rapport fra Marokkos råd for økonomi, samfunn og miljø (CESE) står fiskeindustrien for 74 000 arbeidsplasser i Vest-Sahara, og da er ikke den store grå økonomien tatt med. Fisket bidrar alene med 17 prosent av områdets BNP, 31 prosent av arbeidsplassene og 78 prosent av Marokkos fangstvolum. Fisket i de «sørlige provinsene» – som man i Marokko kaller Vest-Sahara – er altså big business. Marok-ko stakk av med denne rikdommen i 1975, da landet annekterte området som FNs generalforsamling i 1965 klassifiserte som «ikke-autonomt» i resolusjon 2072.

På denne farlige og eneste veien sørover kjører det også lastebiler med tomater, agurker og meloner dyrket rundt Dakhla. Ifølge NGO-en Western Sahara Resource Watch ligger det elleve landbrukssentre rundt byen, deriblant et drevet av selskapet Tawarta. Et drivhus strekker seg her minst 500 meter langs veien. Her dyrkes cherrytomater som blir solgt under det franske selskapet Idyls varemerke Etoile du Sud. I 2008 ble produkter herfra, feilmerket med «Opphavsland: Marokko», dyrket på et område på nesten 600 hektar og eksportert til Europa via Agadir, 1200 kilometer unna. (…)