Lite endring med Renzi

Italias statsminister blir hyllet som en superstjerne i mediene etter gode resultater i EU-valget. Men til tross for løfter om radikal forandring, gjør han ikke stort for å fornye italiensk politikk eller redde et døende europeisk sosialdemokrati.

juli 2014

Da de siste resultatene fra EU-valget ble offentliggjort på kvelden 25. mai, var det særlig ett som begeistret mediene: oppslutningen til Matteo Renzi. Den italienske statsministeren var en av få europeiske ledere som kom styrket ut av valget. Med 41 prosent av stemmene slo Partito democratico (PD) ikke bare kommunistpartiets (PCI) venstresiderekord fra valget i 1976 (34 prosent), det fikk også femten prosentpoeng flere stemmer enn ved det nasjonale valget i 2013.

Allerede i mars kalte den franske bankmannen Matthieu Pigasse ham for en inspirasjonskilde. Bladet Les Inrockuptibles, som Pigasse eier, framstilte den tidligere borgermesteren i Firenze som «ung, hyperaktiv, radikal og ambisiøs», en leder som kan «gi Italia nytt liv». Men denne valgnatten gjorde Les Echos ham til «det største håpet for et reformvennlig Europa», mens El País kalte ham «Europas udiskutable leder». Et nytt «forbilde» hadde dukket opp, et forbilde som kunne gjenoppbygge kjærligheten til Europa og stå imot ytre høyre-bølgen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal