Et ekteskap i oppløsning

18. september går skottene til urnene for å bestemme om de vil forlate sin partner gjennom 307 år – eller forbli i en ulykkelig, men forutsigbar union. En måned før avstemningen er det mange skotter som ikke har bestemt seg, og resultatet ligger dermed i de ubesluttsommes hender.

«Vær så snill, ikke forlat oss». Storbritannias statsminister David Cameron har forsøkt alt: Fra trusler om at Skottland ikke får beholde det britiske pundet og må kaste seg inn i ukjente valutakurser, til advarsler om utestengelse fra det britiske helsevesenet (ingen skal lenger få tråkke over grensen for lungetransplantater på National Health Service’ regning) og skjebnesvangre spådommer om økonomisk kollaps, dersom Skottland skiller seg fra England – landets viktigste handelspartner. Og nå, under åpningsseremonien til Commonwelth Games i Glasgow 23. juli: En forsiktig bønn om å stemme nei.

Men i en forsamling med blå og hvit ansiktsmaling, der samtlige ser for seg en selvstendig framtid i EU og Nordisk råd og unge kvinner med YES-buttons geleides ut av politiet, mottas enhver faderlig formaning som et rop mot vinden. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Demokratiets dårlige venner

Neste sak

Populistene i åkeren

Mer Skottland

Skotsk uavhengighetstrang etter brexit

Etter brexit kan EU vise seg å ha vært limet som holdt den britiske unionen sammen. I Skottland har oppslutningen om uavhengighet aldri vært så stor som nå. Det gjør det lite sannsynlig at regjeringen i London vil tillate en ny folkeavstemning.

Fra et rom i Glasgow

Da James Kelman fikk Booker-prisen i 1994, trakk et av jurymedlemmene seg i indignasjon. Litt senere omtalte The Times ham som en «villmann og en analfabet». Til tross for denne heller kjølige mottakelsen er han blitt Skottlands mest innflytelsesrike forfatter. En «villmann» som i sin litteratur har klart det kunststykke å forene et folkelig språk, et kompleks lyrisk uttrykk, et illsint politisk engasjement og en glødende ironi.

Livet som rik i en fattig by

I det avindustrialiserte Skottland fylles bankkontoene til de rike, mens fattigdommen brer om seg. I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige. Er dette løsningen statsminister Cameron håper skal veie opp for budsjettkuttene?

0 kr 0