Sør-Afrika

Vekst på lånt tid

Låneboble i Sør-Afrika. Den nye svarte middelklassens forbruksønsker har skapt et overopphetet marked for lån uten sikkerhet og ført landet inn i en farlig spekulativ boble. Samtidig blir samfunnet stadig mer preget av sosiale ulikheter.

Posted on

I fjor gjorde den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs opp økonomisk status for tjue år med demokrati i Sør-Afrika. Husholdningenes gjeldsnivå ligger nå på 75 prosent av disponibel inntekt, mot bare 57 prosent i 1994.[ref] Goldman Sachs, «South Africa: Two decades of freedom», desember 2013.[/ref] Etter bankens mening skyldes dette den kraftige veksten i det private markedet for lån uten sikkerhet. Siden 2007 har denne typen lån steget med 300 prosent. Men Goldman Sachs understreket også at denne typen høyrisikolån – ofte dreier det seg om små beløp lånt ut over kort tid til skyhøye renter – bare utgjorde elleve prosent av alle lån i Sør-Afrika. Dermed var bankene reddet fra systemrisiko.

Likevel ble African Bank Investment Limited (Abil) satt under administrasjon av sentralbanken 10. august. Abil er den største kredittinstitusjonen i Sør-Afrika for lån uten sikkerhet, i tillegg til å være landets femte største bank. Fire dager i forveien hadde bankledelsen måttet innrømme rekordstore tap på 705 millioner dollar og et egenkapitalunderskudd på 800 millioner. Kort tid etter gikk bankens administrerende direktør, Leon Kirkinis, av og bankens aksjer stupte med 93 prosent på børsen i Johannesburg. Sentralbanken grep inn med sin første redningsoperasjon og kjøpte opp halvparten av bankens 1,5 milliarder ubetalte lån. En «ubesmittet» bank, African Bank, ble opprettet med Abils sunneste aktiva og 970 millioner dollar fra private investorer. Abils problemer avslører svakhetene til det økonomiske miraklet i Sør-Afrika, som er blitt offer for en lokal variant av subprime-krisen.[ref] T. O. Molefe, «South Africa’s subprime crisis», The New York Times, 26 august 2014.[/ref] «Så langt hadde mange klart å tilbakebetale lånene sine og fortjenesten var høy,» sier Idriss Linge fra informasjonsbyrået Ecofin. «Men å låne ut til personer med betalingsproblemer er simpelthen ikke en holdbar forretningsmodell.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver