Kamerun Boko Haram

Boko Haram truer Kamerun

Boko Haram forsøker å etablere seg nord i Kamerun. Mye tyder på at terrororganisasjonen har støttespillere lokalt, både på toppen og hos forsømte befolkningsgrupper.

Posted on

Boko Haram har utført flere blodige angrep i regionen Extrême-Nord i Kamerun, blant annet mot Fotokol, Kolofata og Kousséri. Islamistbevegelsen angriper fra delstaten Borno i Nigeria hvor de kontrollerer rundt tjue byer. I april satte Kamerun inn 3000 soldater, samt jagerfly og stridsvogner uten å få bukt med angrepene.

Boko Harams raid innebærer ofte bortføringer og krav om løsepenger. De første ofrene, den franske familien Moulin-Fournier (bortført 19. februar 2013 i Dabanga åtte mil fra Kousséri) og presten Georges Vandenbeusch (14. november 2013) er nå løslatt, men det har ikke stoppet bortføringene. I begynnelsen av april ble prestene Antonio Giovani Alligri og Paolo Giovani Marta og nonnen Gilberte Bissiére tatt til fange, sammen med landsbyoverhodet i Goumouldi. Sistnevnte ble senere funnet i Nigeria med strupen skåret over. Natt til 17. mai forsvant ti kinesiske statsborgere i byen Waza. Søndag 27. juli angrep Boko Haram byen Kolofata og bortførte kona og svigerinnen til visestatsminister Amadou Ali, i tillegg til ordfører og lamido1 Åndelig og politisk leder for en lamidat, et tradisjonelt muslimsk høvdingdømme som kan ligne på mikrostater. i Kolofata, Seini Boukar Lamine, og hans kone, seks av deres barn og flere andre familiemedlemmer.

 

Taushetens lov

25. september i fjor beslagla kamerunske sikkerhetsstyrker flere hundre våpen og store mengder ammunisjon i Kousséri. Beslaget viser at det nordlige Kamerun er strategisk viktig for Boko Haram.2 Se Pauline Guibbaud, «Boko Haram: le Nord-Cameroun dans la tourmente?», Groupe de recherches internationales sur la paix (GRIP), Brussel, 3. juni 2014. Nå er faren stor for at organisasjonen også vil slå til i de store byene lenger sør. Landet er nemlig blitt et sentrum for kriminalitet, som følge av sikkerhetsproblemene i Den sentralafrikanske republikk og Nigeria. Her, som i Sahel, florerer det av våpen fra Libya, noe som gir væpnede organisasjoner mulighet til å operere på nye måter. De forsøker å få fotfeste, fortrinnsvis i områder hvor staten mangler kontroll. I Kamerun er det statlige sikkerhetsapparatet konsentrert om de to største byene, Douala og Yaoundé, mens utkantene har store problemer med kriminelle utstyrt med moderne teknologi som GPS og satellittelefoner.

Foruten aldrende utstyr sliter den kamerunske hæren med disiplinen, samt dårlig koordinering, svak etterretning og korrupsjon. Hæren er allerede splittet mellom de dårlig utstyrte regulære styrkene og elitestyrkene (presidentgarde, den hurtige reaksjonsstyrken) med bedre utstyr og trening. Økende misnøye skaper også rivalisering mellom dem. Boko Haram forsøker dessuten å undergrave statens autoritet med angrep på kaserner, politistasjoner og lokale myndigheter.

Yngleplass for ulikheter
Kamerun strekker seg fra Guinea-bukta til Sahel og har en rekke regioner som er svært forskjellige både klimatisk, etnisk og økonomisk. Regionene i sør har hatt en rask urbanisering rundt metropolene Yaoundé og Douala, mens det meste av befolkningen i nord fortsatt er rural og fattig. Grensene fra kolonitiden (tysk, så fransk-britisk) splitter kulturelt beslektede folkegrupper.

De porøse grensene opp mot Tsjadsjøen gjør det lett for væpnede grupper å etablere og forflytte seg. For det meste er grensene ubevoktede. Det er lett å transportere våpen og utstyr eller skjule gisler og krigsbytte. Dessuten går grensen mellom Kamerun og Nigeria gjennom et særegent sosiokulturelt område med røtter tilbake til det store riket Kanem-Bornu på 1500-tallet og Yola. Det nordlige Kamerun lå i utkanten av fulani-kalifatet Sokoto på begynnelsen av 1800-tallet, da det ble dannet islamske mikrostater kalt lamidater. Ferdselen og handelen i dette området er sekulær. Flere folkegrupper (fulani, tsjadarabere, kotoko, kanuri, hausa) lever side om side langs grensen og snakker samme dialekter. Dette gjør at Boko Haram lett kan blande seg med befolkningen.

«Boko Haram ønsker først og fremst å fordrive befolkningen i landsbyene langs grensen for å underlegge seg de terroriserte landsbybeboere og etablere nye leire i Kamerun. Terrorgruppen forsøker også å skremme folk fra å samarbeide med myndighetene,» sier en kamerunsk offiser som ønsker å være anonym. Framgangsmåten ser ut til å fungere; her hersker taushetens lov. «Det er farlig å bli sett sammen med ordensstyrkene. Vi får ofte høre at de ikke kommer til å være her hele tiden; flere av oss er blitt bortført på natta, de blir lemlestet eller drept,» forteller en innbygger i Kolofata.

 

Stans i handel

Antallet flyktninger i Extrême-Nord øker stadig, uten at det er mulig å føre noen presis statistikk. De er utvilsomt flere tusen og kommer fra øst, fra den kriserammede Sentralafrikanske republikk, og fra nordøst i Nigeria. Flyktningstrømmen overstiger kapasiteten i leirene som er opprettet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Flyktningene lar myndighetene framstille seg som en «beskyttende» stat, men fører også til økt ustabilitet og usikkerhet. Ifølge International Crisis Group utnytter Boko Haram flyktningstrømmene til å skaffe seg innpass i området.3 International Crisis Group, «Curbing violence in Nigeria (II): The Boko Haram insurgency», Africa Report, nr. 216, 3. april 2014. Angrepet mot flere høytstående personer 27. juli tyder på at Boko Haram har støttespillere lokalt, og kanskje også helt på toppen i makthierarkiet. Enkelte mistenker kamerunske etterretningsagenter som bor i landsbyene for å rekognosere og skaffe informasjon for terrororganisasjonen.4 Se Claude Abé, «Pratique et productivité de la criminalité transfrontalière en Afrique centrale: l’exemple des Zargina», Bulletin de l’APAD, nr.25/2003, http://apad.revues.org. Løsepenger fyller kassene til Boko Haram, som også driver med all slags smuglervirksomhet. Den stadig mindre respekterte kamerunske regjeringen nekter for at den utbetaler løsepenger og viser til vellykkede forhandlinger med terroristene, som i tilfellet med familien Moulin-Fournier. Bortføringene kan også være rene kriminelle handlinger uten politisk motiv. «De to typene bortføringer, kriminelle og politisk-kriminelle, er nå tett forbundet,» sier den tidligere franske toppdiplomaten Pierre Conesa.

Boko Harams terrorvirksomhet har ført til stans i handelen i grenseområdene. Inntil nylig krysset mange kamerunere daglig grensen for å selge varer på de store markedene i delstaten Borno i Nigeria, som Banki og Kerawa. Grenseovergangene ligger nå øde. Turismen i regionene Nord og Extrême-Nord er også i sterk nedgang. Hoteller og turistattraksjoner, som nasjonalparken Waza, tømmes for folk.

 

Ikke bare fanatisme

Kameruns president Paul Biya er 81 år gammel og har sittet med makten i 32 år. I juli lanserte han en hasteplan for å hindre at Boko Haram utnytter misnøyen med det fastlåste valgsystemet. Den omfatter vannboring, bygging av skoler, veier, helsestasjoner, nye arbeidsplasser og yrkesopplæringssentre for ungdom. Men fattigdommen og den massive arbeidsløsheten, spesielt blant unge, gjør at mange slutter seg til militser, væpnede grupper og kriminelle nettverk. Det nordlige Kamerun – som omfatter tre regioner (Adamaoua med Ngaoundéré som hovedby, Extrême-Nord med Maroua som hovedby, og Nord med Garoua som hovedby) – er fortsatt den minst utviklede delen av landet. Fra 2001 til 2007 økte andelen innbyggere under fattigdomsgrensen fra 18,8 prosent til 24,6 prosent, mens den sank med 0,3 prosentpoeng i resten av landet.5 Tall fra det kamerunske administrasjonsdepartementet. For å bedre utdanningsnivået i nord besluttet regjeringen i 2011 å rekruttere 25 000 unge til offentlig sektor og etablere et universitet i Maroua.6 Paule-Christiane Bilé, «Entre refus de l’école et scolarisation à tout prix. Les parents et l’école au Cameroun», Cahiers de la recherche sur l’éducation et les savoirs, nr. 8, Paris, 2009. I tillegg til de sosiale problemene kommer naturkatastrofer (oversvømmelser, koleraepidemier) og politiske spenninger. Fulaniene nord i Kamerun husker fortsatt heksejakten de ble utsatt for etter at de fikk skylden for kuppforsøket i 1984. Et allerede anstrengt politisk klima ble ikke lettere da Iya Mohamed, president i Kameruns populære fotballforbund FECAFOOT, og Marafa Hamidou Yaya, tidligere administrasjons- og desentraliseringsminister, ble arrestert, mistenkt for underslag.

Den tunge kampen mot Boko Haram understreker hvor viktig det er med koordinering mellom de berørte statene. Men Kamerun vokter sin suverenitet strengt og kvier seg for å la Nigeria jakte militskrigere på kamerunsk jord. Det var en av grunnene til at Frankrikes president François Hollande arrangerte et spesialtoppmøte i Paris 17. mai med Paul Biya, Nigerias president Goodluck Jonathan og deres kolleger fra Tsjad, Niger og Benin. Møtet konkluderte med at det var nødvendig å koordinere etterretningene og patruljene som er satt inn mot Boko Haram, samt lete etter forsvunne, framfor alt skolejentene som ble bortført i Chibok 14. april. Medlemslandene i Kommisjonen for Tsjadsjø-bassenget (CBLT) og Benin har også gått med på å etablere en regional styrke for å bekjempe terrorisme, hvor de skal bidra med inntil sju hundre soldater hver.

På lang sikt vil ikke militære midler alene løse problemet. Synet på Boko Haram som en fanatisk islamistbevegelse bør utvides med en analyse av de politiske, sosioøkonomiske og religiøse faktorene som ligger til grunn for organisasjonens framvekst. EU og USA har signalisert at de vil støtte de afrikanske regjeringene. Brussel har lovet å arbeide for å få bistandsmidler til utviklingsprogrammer i de berørte regionene. Det blir lagt spesielt stor vekt på kvinners demokratiske deltakelse, støtte til ofre for seksualisert vold og kamp mot radikalisering.7 Mvomo Ela Wullson, «L’Afrique subsaharienne dans la géostratégie du terrorisme et du contre-terrorisme un défi stratégique et tactique», i publikasjonen til konferansen «Cinquante ans de défense et de sécurité en Afrique: Etats et perspectives stratégiques», internasjonal konferanse ved universitetet i Yaoundé, 13. og 14. april 2011. Paradoksalt nok gjør overeksponeringen i internasjonale medier Boko Haram til samlingspunkt for forsømte befolkningsgrupper.

Oversatt av G.E.

Rodrigue Nana Ngassam er doktorgradsstipendiat ved universitetet i Douala (Kamerun).

Fotnoter   [ + ]

Siste fra Kamerun

0 kr 0
Gå til Toppen