Med veksten i handelen med nabolandene på midten av 90-tallet ble renminbi, bedre kjent som yuan, akseptert som betalingsmiddel i hele regionen. På G20-toppmøtet i Washington i november 2008 sa daværende president Hu Jintao at Kina ville spre de kinesiske valutareservene på flere valutaer. I kjølvannet har kineserne satt i gang flere tiltak for å internasjonalisere yuanen og det har ikke gått upåaktet hen. I oktober i fjor var den en valutareserve i mer enn femti land og territorier.
Ifølge Worldwide Interbank Financial Telecommunication (Swift) gikk yuanen i desember forbi kanadiske og australske dollar og ble den femte mest brukte valutaen i verden. Med 2,17 prosent av verdenshandelen er yuanen fortsatt bak den amerikanske dollaren (87 prosent), euroen (6,6 prosent), det britiske pundet og den japanske yenen (2,69 prosent). Men utviklingen går raskt: I januar 2013 utgjorde yuanen bare 0,63 av betalingsmidlene for internasjonale transaksjoner, noe som plasserte den på en 13. plass. «Yuanen er i ferd med å endre seg, fra en framadstigende valuta til et vanlig betalingsmiddel,» sier Wim Raymaekers, leder for bankmarkeder hos Swift. I fjor økte totalverdien på betalingene i yuan med 102 prosent – en langt raskere vekst enn alle andre valutaer i samme periode. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
