De er våre barn

Brev til min søster, Yayi Bayam Diouf.

Av de åtte hundre som druknet i forliset utenfor Sicilia 18. april, var to hundre dine landsmenn og nesten like mange mine. Mange av de som ligger i massegravene Sahara og Middelhavet har blitt, snakker vi ikke lenger om, og mange kommer vi aldri til å snakke om.

Din eneste sønn[ref] Yayi Bayam Diouf er moren til Alioune Mar som druknet i 2006, 26 år gammel, mens han prøvde å komme seg til Spania med andre unge senegalesere. [/ref] reiste en dag sammen med 89 andre unge fra Thiaroye i Senegal mot Europa i en farkost som havet slukte. Vi møtte hverandre, fordi andre mødre av forsvunnede migranter, i mitt eget hjemland, som verken vil glemme og eller gi opp, spurte meg: «Vi så aldri våre barn igjen, verken levende eller døde. Havet tok dem. Hvorfor?» Heller ikke de visste noe om det dødbringende havet, siden landet vårt ikke har noen kyst. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Trenger vi virkelig katastrofen for å lære?

Neste sak

Erdogans sjansespill

Andre saker om Migrasjon

0 kr 0