De er våre barn

Brev til min søster, Yayi Bayam Diouf.

Av de åtte hundre som druknet i forliset utenfor Sicilia 18. april, var to hundre dine landsmenn og nesten like mange mine. Mange av de som ligger i massegravene Sahara og Middelhavet har blitt, snakker vi ikke lenger om, og mange kommer vi aldri til å snakke om.

Din eneste sønn reiste en dag sammen med 89 andre unge fra Thiaroye i Senegal mot Europa i en farkost som havet slukte. Vi møtte hverandre, fordi andre mødre av forsvunnede migranter, i mitt eget hjemland, som verken vil glemme og eller gi opp, spurte meg: «Vi så aldri våre barn igjen, verken levende eller døde. Havet tok dem. Hvorfor?» Heller ikke de visste noe om det dødbringende havet, siden landet vårt ikke har noen kyst. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Trenger vi virkelig katastrofen for å lære?

Neste sak

Erdogans sjansespill

Andre saker om Migrasjon

Europas nye jernteppe

En million flyktninger og migranter reiste gjennom Balkan i fjor. Mens EU har inngått en avtale

0 kr 0