Migrasjon

Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.

Et Nansenpass for vår tid

1507b03_blasio

Mens europeiske politikere vil frata «islamister» statsborgerskapet, gir New Yorks borgermester nå identitetspapirer til papirløse i byen. Initiativet ligner passordningen Fridtjof Nansen foreslo etter første verdenskrig.

I flyktningenes fotspor

Den italienske journalisten Fabrizio Gatti mener EU ignorerer grunnene til at folk flykter. Denne måneden mottar han Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sine reportasjer om migrantenes desperate reiser.

Bolverk mot verden

For å hindre flyktningstrømmer inn i Europa, skal EUs festningsverk forsterkes og teknologiseres. Militarisering av Europas yttergrenser er blitt en milliardindustri.

En virkelig trussel mot Europa

Over 20 000 migranter har dødd i spanske farvann de siste 25 årene, i snitt over to hver dag. EUs felles innvandringspolitikk er blitt en menneskelig tragedie med uoverskuelige menneskerettighetsbrudd. De stadig mer drastiske tiltakene er i ferd med å gjøre EU til en autoritær superstat.

Afrikanerne drar sørover

Båtflyktningene i Middelhavet er ikke representative for afrikanske migranter. 9 av 10 drar på jakt etter jobb i nabolandene. Sør-Afrika har blitt et nytt eldorado for tusenvis av unge afrikanere som risikerer alt for å komme seg dit.

Slik stenger Europa grensene

For å hjelpe «ofrene» og bekjempe «menneskesmugling» har EU funnet det best å flagge ut kampen mot ulovlig innvandring, altså ta innvandrerne før de blir både ulovlige og innvandrere. Med løfter om gjenytelser stenger flere land grensene sine, og blir i praksis fangevoktere for sine egne innbyggere, slik at EU skal slippe å forholde seg til internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene.

Flyktningene ingen snakker om

Flere hundre tusen irakere har måttet flykte fra hjemlandet som følge av krigene de siste 17 årene. En stor del av dem har flyktet til nabolandet Syria. Antallet er usikkert, men det kan dreie seg om så mye som halvannen million. Syria betrakter ikke irakerne som flyktninger, og vestlige land ønsker ikke å ta imot dem.

Hvor mange flyktninger tåler Norge?

Det finnes rundt 40 millioner flyktninger i verden. I Norge og store deler av Vest-Europa er det kraftig politisk strid om hvor mange flyktinger man skal ta imot. Skepsis mot flyktninger er et tema nesten alle politiske partier mobiliserer velgere på. Debatten om asylsøkere og flyktninger føres med skarpt politisk skyts, men kommer sjelden forbi enkeltskjebner og mytedannelser. Når man ser på verdens totale flyktningproblem, og hvor byrdene faktisk finnes, framstår debattene i Vesten om «hvor mange har vi plass til?» som relativt smålige. Så langt er nordmenns toleranse for ulikhet betydelig mindre nasjonalt enn internasjonalt. Kulturelt mangfold blir også brukt som argument mot flyktninginnvandring. Man skal være ganske paranoid for å tenke seg at en nasjons egenart trues av grupper som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning. Dessverre har situasjonen for mange flyktninger i Norge vært preget av passivitet, isolasjon og de facto utestengelse fra det ordinære arbeidslivet.

Flyktningen – de facto statsløs

Flygtningen, der burde have inkarneret menneskerettighederne par excellence, markerer i stedet dette begrebs radikale krise. Oprindeligt betyder natio slet og ret «fødsel». Den fiktion, der er indeholdt heri, er, at fødsel [nascità] med det samme bliver nation. Flygtningen repræsenterer et urovækkende element i nationalstatens orden, først og fremmest fordi han bringer den oprindelige fiktion om suverænitet i krise ? i og med at han bryder identiteten mellem menneske og borger, mellem fødsel og nationalitet. Det europæiske rum kunne markere et uopretteligt brud mellem fødsel og nation.

«Vellykket» innvandrer

Stadig flere avisartikler representerer en ny type diskurs hvor man vurderer innvandreres «vellykkete integrasjon» ut fra den økonomiske og sosiale statusen vedkommende har oppnådd. Bildet av «den integrerte innvandrer» er blitt stadig mer utbredt det siste tiåret – som regel i form av «sangeren», «komikeren», «stjernen» eller «idrettshelten». Men budskapet i artiklene om «de vellykkede innvandrerne» ser ut til å være at innvandring generelt innebærer en trussel