/

Agadez, Europas skanse i Sahara

I 2015 presset EU det fattige Niger til å kriminalisere hovedinntektskilden i Agadez. Byen som nylig var et viktig transittsted for migranter, herjes nå av arbeidsledighet og spenninger med flyktninger som nå sendes andre veien.

Europas nye jernteppe

En million flyktninger og migranter reiste gjennom Balkan i fjor. Mens EU har inngått en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningstrømmen, har de mange grensestengningene kuttet denne uformelle humanitære korridoren, hvor det fortsatt befinner seg flere tusen mennesker på flukt fra krig og nød.

Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.

Et Nansenpass for vår tid

Mens europeiske politikere vil frata «islamister» statsborgerskapet, gir New Yorks borgermester nå identitetspapirer til papirløse i byen. Initiativet ligner passordningen Fridtjof Nansen foreslo etter første verdenskrig.

Fruktplockare utan rättigheter

EU har gått från en nollinvandringsstrategi til att efterfråga arbetskraftsinvandrare som kan förbättra EU:s globala konkurrenskraft. Men man vill inte inkludera invandrarna i den medborgerliga rättighetsgemenskapen.

I flyktningenes fotspor

Den italienske journalisten Fabrizio Gatti mener EU ignorerer grunnene til at folk flykter. Denne måneden mottar han Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sine reportasjer om migrantenes desperate reiser.

Bolverk mot verden

For å hindre flyktningstrømmer inn i Europa, skal EUs festningsverk forsterkes og teknologiseres. Militarisering av Europas yttergrenser er blitt en milliardindustri.

Default thumbnail

En virkelig trussel mot Europa

Over 20 000 migranter har dødd i spanske farvann de siste 25 årene, i snitt over to hver dag. EUs felles innvandringspolitikk er blitt en menneskelig tragedie med uoverskuelige menneskerettighetsbrudd. De stadig mer drastiske tiltakene er i ferd med å gjøre EU til en autoritær superstat.

Default thumbnail

Mur mot migrantene

Ansvaret og kostnadene ved EUs grensekontroll faller på landene i unionens utkant. Dette er også landene som er i størst økonomiske vansker, især Hellas.

Default thumbnail

Afrikanerne drar sørover

Båtflyktningene i Middelhavet er ikke representative for afrikanske migranter. 9 av 10 drar på jakt etter jobb i nabolandene. Sør-Afrika har blitt et nytt eldorado for tusenvis av unge afrikanere som risikerer alt for å komme seg dit.

Default thumbnail

Slik stenger Europa grensene

For å hjelpe «ofrene» og bekjempe «menneskesmugling» har EU funnet det best å flagge ut kampen mot ulovlig innvandring, altså ta innvandrerne før de blir både ulovlige og innvandrere. Med løfter om gjenytelser stenger flere land grensene sine, og blir i praksis fangevoktere for sine egne innbyggere, slik at EU skal slippe å forholde seg til internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene.

Default thumbnail

Flyktningene ingen snakker om

Flere hundre tusen irakere har måttet flykte fra hjemlandet som følge av krigene de siste 17 årene. En stor del av dem har flyktet til nabolandet Syria. Antallet er usikkert, men det kan dreie seg om så mye som halvannen million. Syria betrakter ikke irakerne som flyktninger, og vestlige land ønsker ikke å ta imot dem.

Default thumbnail

Flyktninger i sør, barrierer i nord

Over hele kloden finnes det flere hundre tusen mennesker som har rett på internasjonal status som flyktninger, men de forblir i skyggen og utenfor statistikkene. I tillegg kommer enda flere hundretusener av såkalte «økonomiske innvandrere» som i desperasjon trosser de samme farene som andre flyktninger for å unnslippe like utsatte situasjoner.

Default thumbnail

Hvor mange flyktninger tåler Norge?

Det finnes rundt 40 millioner flyktninger i verden. I Norge og store deler av Vest-Europa er det kraftig politisk strid om hvor mange flyktinger man skal ta imot. Skepsis mot flyktninger er et tema nesten alle politiske partier mobiliserer velgere på. Debatten om asylsøkere og flyktninger føres med skarpt politisk skyts, men kommer sjelden forbi enkeltskjebner og mytedannelser. Når man ser på verdens totale flyktningproblem, og hvor byrdene faktisk finnes, framstår debattene i Vesten om «hvor mange har vi plass til?» som relativt smålige. Så langt er nordmenns toleranse for ulikhet betydelig mindre nasjonalt enn internasjonalt. Kulturelt mangfold blir også

Default thumbnail
/

«Vellykket» innvandrer

En ny type diskurs vurderer innvandreres «vellykkete integrasjon» ut fra den økonomiske og sosiale statusen vedkommende har oppnådd. Bildet av «den integrerte innvandrer» er blitt stadig mer utbredt det siste tiåret, men budskapet i mediesakene om «de vellykkede innvandrerne» er at innvandring generelt er en trussel.

Default thumbnail

Grenser for solidaritet

Mange europeiske land, deriblant Norge, har funnet det nødvendig å beskytte seg mot arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i øst. Overgangsreglene kritiseres for å fokusere på nasjonale privilegier fremfor internasjonal solidaritet.