Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.

«Moren min ble igjen i landsbyen sammen med lillebroren min for å ta seg av de eldre,» forteller Hamad Hamdani (15). «Hun insisterte på at jeg skulle dra til Tyrkia med onkelen min. Hun ville at jeg skulle være trygg, hun var redd for militsene som hadde tatt kontroll over Azaz.» Hamad kommer fra en liten landsby utenfor den lille byen Azaz nord for Aleppo. Han forlot Syria for tre år siden. I juli 2012 ble faren hans drept av en tønnebombe fra Bashar al-Assads flyvåpen. En tidlig morgen noen uker senere sa tenåringen farvel til moren og heiste seg opp i en lastebil sammen med familien til onkelen, en desertør fra regjeringshæren. Hver flyktning er kastet ut i denne gigantiske malstrømmen og har sin egen historie som gir et lite innblikk i det syriske dramaet og konsekvensene for nabolandene.

Til å begynne med bodde Hamad og de andre i den tyrkiske leiren Oncupinar i provinsen Kilis like over grensen. Dette er et av de 22 sentrene tyrkiske myndigheter har etablert i de åtte grenseprovinsene. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over fire millioner syrere flyktet til utlandet, mens 7,6 millioner er internt fordrevet. Rundt halvparten av de syriske flyktningene bor i dag i Tyrkia (1,9 millioner ifølge UNHCR), og 80 prosent av dem bor ikke i leire. Som familien Hamdani, som nå bor i en liten leilighet i et fattig strøk i Gaziantep, hvor en av sju innbyggere nå er syrere. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Krigens regler

Neste sak

Nesten like mektig som Mao

Mer Migrasjon

Propaganda mot migrasjon

For å stanse innvandrere de ikke ønsker, nøyer de vestlige regjeringene seg ikke lenger med strengere grensekontroller og lover. Det siste tiåret har de også valgt en tilsynelatende mildere metode: «opplysningskampanjer» i tradisjonelle og sosiale medier.

Agadez, Europas skanse i Sahara

I 2015 presset EU det fattige Niger til å kriminalisere hovedinntektskilden i Agadez. Byen som nylig var et viktig transittsted for migranter, herjes nå av arbeidsledighet og spenninger med flyktninger som nå sendes andre veien.

Europas nye jernteppe

En million flyktninger og migranter reiste gjennom Balkan i fjor. Mens EU har inngått en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningstrømmen, har de mange grensestengningene kuttet denne uformelle humanitære korridoren, hvor det fortsatt befinner seg flere tusen mennesker på flukt fra krig og nød.

0 kr 0