Frankrikes fall

Vi må helt tilbake til Suez-ekspedisjonen i 1956 eller krigen i Algerie for å finne en forløper for Frankrikes aktuelle diplomatiske selvutslettelse. Verken Klimatoppmøtet i Paris, presidentens krigerske taler eller utenriksminister Laurent Fabius’ uforbederlige selvtilfredshet[ref] Laurent Fabius, BFM-RMC, 2. mars 2015: «Det jeg får høre – og jeg vil, selvsagt, ikke være arrogant – er at Frankrikes utenrikspolitikk blir likt nesten overalt i verden – og av det franske folket.» [/ref] kan dekke over Frankrikes diplomatiske fall.

Frankrikes underordning under Tyskland i EU-saker var skingrende under krisen i Hellas. Utenriksministeren var fullstendig fraværende. Finansministeren var snakkesalig, men ubrukelig, og presidenten begrenset seg til å spille rollen som Tysklands løpegutt med oppdrag om å få den greske statsministeren Alexis Tsipras til å akseptere Angela Merkels beslutninger. Selv i USA var de overrasket over EUs strenge behandling av Hellas. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Økonomismens forrang

Neste sak

Fra vitenskapen til politikken

Andre saker om Leder

Default thumbnail

Grønn frikobling

Forutsetningen for en reell grønn politikk er å frikoble den fra økonomisk

0 kr 0