Frankrikes fall

Vi må helt tilbake til Suez-ekspedisjonen i 1956 eller krigen i Algerie for å finne en forløper for Frankrikes aktuelle diplomatiske selvutslettelse. Verken Klimatoppmøtet i Paris, presidentens krigerske taler eller utenriksminister Laurent Fabius’ uforbederlige selvtilfredshet kan dekke over Frankrikes diplomatiske fall.

Frankrikes underordning under Tyskland i EU-saker var skingrende under krisen i Hellas. Utenriksministeren var fullstendig fraværende. Finansministeren var snakkesalig, men ubrukelig, og presidenten begrenset seg til å spille rollen som Tysklands løpegutt med oppdrag om å få den greske statsministeren Alexis Tsipras til å akseptere Angela Merkels beslutninger. Selv i USA var de overrasket over EUs strenge behandling av Hellas. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Økonomismens forrang

Neste sak

Fra vitenskapen til politikken

Mer Leder

«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med,

Vaklende topp

Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.

0 kr 0