Forskningsstasjonen Vostok. Foto: Todd Sowers.

Luftboblene i Antarktis

En håndfull breforskere avdekket hvilken rolle CO2 spiller i den globale oppvarmingen. En av pionerene forteller her hvordan denne store vitenskapelige oppdagelsen ble til en global politisk sak.

På 1960-tallet forsøkte vårt unge team av breforskere å hente ut gass fra isprøver tatt i Antarktis. Ideen kom fra Claude Lorius, gruppens grunnlegger, da han så mylderet av små bobler som kom ut av en flere tusen år gammel isbit han hadde hevet ned i et glass med whisky.[ref] Claude Lorius og Laurent Carpentier, Voyage dans l’anthropocène. Cette nouvelle ère dont nous sommes les héros, Actes Sud, Arles, 2013. [/ref] Sammen med våre kolleger fra Fysisk institutt ved Universitetet i Bern drømte vi om å få tilgang til CO2-variasjonene i fortidens atmosfære. Målingene David Keeling hadde gjort siden 1958 ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii antydet at menneskelig aktivitet påvirket konsentrasjonene. Vi håpet også å utforske den svenske kjemikeren Svante Arrhenius’ hypotese fra 1896 om rollen til CO2 i vekslingen mellom istider og varmere perioder.


(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Framtiden i vannkanten

Neste sak

Putins syriske sjansespill

Andre saker om Miljø

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen

Nattens krise

Lysforurensning er i ferd med å utslette natten for mange mennesker. Det

0 kr 0