Vekstkulten

Forhandlerne i Paris vil garantert feie under teppet at en reduksjon av den globale oppvarmingen ikke er forenlig med evig økonomisk vekst.

Det finnes mange forklaringer på vekstratens fallende tendens de siste tiårene i de rike landene, og mer nylig i de framvoksende landene. Selv medieøkonomene har så smått begynt å snakke om en verden uten vekst, i det minste i de såkalt avanserte landene. I USA mener Paul Krugman og Larry Summers at «en sekulær stagnasjon er sannsynlig»,[ref] Paul Krugman, «Secular stagnation, coalmines, bubbles, and Larry Summers», The Conscience of a Liberal, 16. november 2013.[/ref] og i Frankrike advarer Thomas Piketty: «Er det klokt å satse på at veksten skal komme tilbake og løse alle problemene våre? Det vil ikke løse utfordringene de rike landene står overfor.»[ref] Thomas Piketty, «La croissance peut-elle nous sauver?», Libération, Paris, 23. september 2013.[/ref] Mens Daniel Cohen formaner oss til å «frigjøre oss fra vekstavhengigheten.»[ref] Le Monde, 6. januar 2014.[/ref]

Noen ensomme svaler gjør ingen sommer, men disse eksemplene er ikke ubetydelige, selv om ingen av dem nevner en sentral forklaring: den pågående uttømmingen av de fleste naturressursene veksten bygger på.[ref] Det er solid dokumentert av oljepeak-spesialisten Mathieu Auzanneau i Or noir. La grande histoire du pétrole (La Découverte, Paris, 2015) og ekspert på fossile ressurser Philippe Bihouix i L’Age des low tech. Vers une civilisation techniquement soutenable (Paris, Seuil, 2014).[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

To grader for mye

Neste sak

Er vi alle like skyldige?

Andre saker om Miljø

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen

Nattens krise

Lysforurensning er i ferd med å utslette natten for mange mennesker. Det

0 kr 0