Taushet og tabu i Indonesia

I 1965 massakrerte den indonesiske hæren flere hundretusen kommunister og påståtte sympatisører. Femti år etter kjemper de overlevende og pårørende for rettferdighet.

I utkanten av Jakarta ligger det et museum. Dagen før nasjonaldagen 17. august presser familier seg mot de støvete vinduene. Gamle fotografier, noen personlige eiendeler og blodige klær, relikviene etter «nasjonens helter», seks generaler og en løytnant som ble drept natt til 1. oktober 1965. «Drept av kommunistene» står det på skiltene. Den offisielle historien sier ingenting om massakrene den blodige natten utløste. Selv om det fremdeles er tvil om hvem som faktisk sto bak de seks mordene, ble fienden den gang raskt utpekt.

2. oktober 1965 anklaget hærsjefen, general Mohammed Suharto, kommunistpartiet (PKI) for forsøk på statskupp og oppfordret til å utslette partiets medlemmer. De neste månedene ble flere hundretusen indonesere drept og over en million fengslet uten lov og dom. Noen var PKI-medlemmer, andre var fagforeningsfolk og intellektuelle, men de fleste var vanlige borgere som ble angitt av kolleger eller naboer for å ha kommunistsympatier. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Myanmars vanskelige ferd mot demokrati

Neste sak

Mot slutten for verdens eldste gerilja

Andre saker om Indonesia

Default thumbnail

Etter uavhengigheten

Øst-Timor har en tung gjenoppbygging foran seg, med store forventninger å innfri. Men

0 kr 0