Passiv perfeksjonering

I The Assassin balanserer den anerkjente taiwanske regissøren Hou Hsiao-Hsien dvelende kontemplasjon med spenning og eksplosive kampscener.

Amerikanerne er ikke alene om sin fascinasjon for den såkalte baby-faced assassin. Uttrykkets slående kontraster er minst like utbredt i filmer fra det fjerne Østen. Det pikebarnaktige, uskyldige ansikt kombinert med finslipt metall, kjøtt og blod gir en uimotståelig sjokkeffekt – også når hun er et offer.

Om man først ser etter disse ingrediensene virker det som om de er nær sagt overalt, i historiske filmer så vel som i samtidsthrillere, for eksempel Tetsuya Nakashimas elegante Confessions (2010), om en lærerinnes reaksjon på at noen elever har drept barnet hennes. I den like snedige Tell Me Something (1999) av Chang Yoon-huyn må en politimann beskytte en ung, tander pike i nød, mens fint skårne deler av forskjellige lik dukker opp rundt omkring. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Livsvarig, livsfarlig ungdomsforelskelse

Neste sak

Streker som bygger hus

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0