Passiv perfeksjonering

I The Assassin balanserer den anerkjente taiwanske regissøren Hou Hsiao-Hsien dvelende kontemplasjon med spenning og eksplosive kampscener.

Amerikanerne er ikke alene om sin fascinasjon for den såkalte baby-faced assassin. Uttrykkets slående kontraster er minst like utbredt i filmer fra det fjerne Østen. Det pikebarnaktige, uskyldige ansikt kombinert med finslipt metall, kjøtt og blod gir en uimotståelig sjokkeffekt – også når hun er et offer.

Om man først ser etter disse ingrediensene virker det som om de er nær sagt overalt, i historiske filmer så vel som i samtidsthrillere, for eksempel Tetsuya Nakashimas elegante Confessions (2010), om en lærerinnes reaksjon på at noen elever har drept barnet hennes. I den like snedige Tell Me Something (1999) av Chang Yoon-huyn må en politimann beskytte en ung, tander pike i nød, mens fint skårne deler av forskjellige lik dukker opp rundt omkring. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0