Passiv perfeksjonering

I The Assassin balanserer den anerkjente taiwanske regissøren Hou Hsiao-Hsien dvelende kontemplasjon med spenning og eksplosive kampscener.

Amerikanerne er ikke alene om sin fascinasjon for den såkalte baby-faced assassin. Uttrykkets slående kontraster er minst like utbredt i filmer fra det fjerne Østen. Det pikebarnaktige, uskyldige ansikt kombinert med finslipt metall, kjøtt og blod gir en uimotståelig sjokkeffekt – også når hun er et offer.

Om man først ser etter disse ingrediensene virker det som om de er nær sagt overalt, i historiske filmer så vel som i samtidsthrillere, for eksempel Tetsuya Nakashimas elegante Confessions (2010), om en lærerinnes reaksjon på at noen elever har drept barnet hennes. I den like snedige Tell Me Something (1999) av Chang Yoon-huyn må en politimann beskytte en ung, tander pike i nød, mens fint skårne deler av forskjellige lik dukker opp rundt omkring. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Livsvarig, livsfarlig ungdomsforelskelse

Neste sak

Streker som bygger hus

Andre saker om Film

Vi, de forsømte

Mafiaens virksomhet er en altfor velkjent fortelling. Den formelpregede dramatikken står alltid

0 kr 0